- En seier for dyrene og demokratiet, sier jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen Live Kleveland i en pressemelding.

Regjeringen skal også se nærmere på hvordan dyrepolitiarbeidet ellers kan styrkes. Gruppen er nedsatt med melding fra Justisdepartementet og Landbruks og mat-departementet.

Dette ble presentert på et fagseminaret om dyrevelferdskriminaliet, som blir arrangert av Mattilsynet og Økokrim onsdag.

Langvarig arbeid

Dyrevernalliansen har lenge jobbet for et dyrepoliti spesialisert på dyremishandlingssaker.

Både Dyrevernalliansen og andre erfarer også at alvorlige brudd på dyrevelferdsloven blir henlagt av politiet. De håper et dyrepoliti vil bidra til at kriminalitet mot dyr tas på alvor.

- Frp har programfestet at de ønsker et dyrepoliti i Norge, og nå gjennomfører de. Dette er svært gledelig, sier Live Kleveland. Hun understreker at kriminalitet mot dyr må tas på alvor.

LES OGSÅ: Kun én mistenkt i hundredrapssaken

Handlekraft

Et dyrepoliti er en spesialenhet eller egen avdeling innen politiet. De viktigste oppgavene er å etterforske kriminalitet mot dyr, og sørge for at dyremishandling ender med rettssak og dom. Djurskyddspolisen i Stockholm er et eksempel på en slik etat. Dyrepolitiet kan organiseres på regionalt nivå slik som i Sverige, eller på nasjonalt nivå slik som Økokrim og Kripos i Norge.

Dyrevernalliansen kjenner til at Mattilsynet ofte bruker store ressurser på å dokumentere lovbrudd. Dette vil et spesialisert dyrepoliti kunne gjøre langt mer effektivt. - Listhaug og regjeringen viser her tydelig politisk handlekraft, og vi er veldig spente på resultatet, avslutter Kleveland.

LES OGSÅ: Vil ikke ha eget dyrepoliti

Glede i mosseleiren

- Dette er veldig, veldig gledelig, sier Mosse-politiker og stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) som sammen med Ulf Leirstein (FrP) er blant dem som lenge har kjempet for å få et eget dyrepoliti. Sammen med Østfold Fremskrittsparti løftet de frem saken for landsmøtet for flere år siden, og fikk moderpartiet med på å jobbe for  saken.

- Etter at vi kom på Stortinget har vi tatt opp saken ved x antall anledninger, og har heldigvis fått gjennomslag. Dette er bra både for dyrene og samfunnet, sier han til Moss Avis.

Gjennom prøveprosjektet som nå skal igang, vil man se på ulike måter å organisere dyrepolitiet på, i tett samarbeid med politiet og mattilsynet.

- Vi må dra lærdom av andre land som har innført dette, og se på hva som har fungert og ikke har fungert, sier han.

Lettere å gripe inn

Wiborg mener at det det ikke nødvendigvis behøver å koste så mye mer med ett dyrepoliti i forhold til dagens situasjon hvor ansvaret er fordelt mellom politi og Mattilsynet.

- Det vil bli lettere å gripe inn mot dem som bryter loven, og lettere å nekte folk som mishandler dyr å ha dyr i eget hjem, mener han.

I tillegg til å beskytte dyrene, mener han at dette vil beskytte samfunnet.

- All forskning viser at folk som mishandler dyr gjerne er de som begår annen grov kriminalitet også mot mennesker. Så det er viktig å ta dem raskest mulig.

Han er ikke i tvil om at det vil ha en preventiv effekt.

- Flere land som har innført dette, har gode resultater å vise til. Dette er et klart og tydelig signal om at samfunnet tar mishandling av dyr på alvor, og gir det høy prioritet på linje med mishandling av mennesker. Sånn som det har vært i dag, har det vært forbundet med veldig liten risiko for mennesker å mishandle dyr, når de vet at de ikke blir straffet.

Han ser ikke bort fra at enkeltsaker som har fått mye oppmerksomhet og vekket et stort folkelig engasjement, som Lucas-saken sist sommer, kan være med å bidra til gjennomslag.

- Politikerne merker all folkelig påvirkning, sier han.