Slik lyder dommen fra Moss tingrett, som gjennomførte hovedforhandlinger i rettssaken om avlivingen av blandingshunden Lucas 19. og 20. februar i år.

Der la aktor ned påstand om ett års fengsel og at tiltalte fradømmes retten til dyrehold i 10 år.

Tiltalte understreket i retten at avlivingen ikke var sadistisk ment, og følte at han allerede var straffet, gjennom alle reaksjonene og truslene han har fått.

Ubetinget fengsel og dissens

Moss Avis fortalte 20. juli i fjor om hunden som var funnet druknet under Krapfossbrua.

Hunden var blitt bundet til et betongrør og var - i følge dommen - blitt kastet fra mellom 6,5 og 7 meters høyde fra Krapfossbrua og ned i vannet.

Sorenskriver Wenche Flavik ledet retten. Sammen med meddommer Engebreth Tofteberg avgjorde hun at at seks måneders ubetinget fengsel er riktig straff for tiltalte. Dette etter at to måneders tilståelsesrabatt er trukket fra.

Meddommer Anne-Lise Wold Kåsa mente at tiltaltes handling kvalifiserer for ti måneder i fengsel og at han derfor skulle dømmes til åtte måneder etter tilståelsesrabatt.

I medhold av dyrevelferdsloven forbyr Moss tingrett 29-åringen i tillegg for en periode på 10 år å eie, holde eller bruke hund eller andre husdyr.

Dommen er avsagt under dissens.

Unik dom

Aktor, politiadvokat Morten Lundén ba om ett års fengsel for 29-åringen.

- Er du fornøyd med dommen?

- For å si det sånn, jeg er fornøyd med signalene denne dommen gir. Det er en helt klar skjerping av straffenivået i slike saker, og vi merket oss at én av dommerne ønsket åtte måneders fengsel. Vi fikk medhold i at mannen blir fratatt mulighet til dyrehold i 10 år, og det er jeg fornøyd med, sier Lundén til Moss Avis.

Det er lite rettspraksis etter den nye Dyrevernloven som trådte i kraft 1. januar 2010. Rettsaken i Moss er dermed spesiell og viser en oppjustering av straffenivået.

- Har du vært med på en lignende sak?

- Nei, jeg tror ikke det har vært tilsvarende saker etter at den nye dyrevernloven trådte i kraft. I andre saker har det gjerne vært formidlende omstendigheter, som for eksempel personlige eller psykiske problemer. Det er det ikke i denne saken.

Lundén ønsker foreløpig ikke å si om saken blir anket. Ankefristen er 14 dager.

- For lav straff

- Dommen gir håp for dyrs rettsvern. Vi er glade for at politiet og påtalemyndighet har tatt denne saken på alvor, sier informasjonsleder og jurist i Dyrevernalliansen Live Kleveland.

Dyrevernalliansen mener likevel straffen er for lav, og hadde håpet på minimum ett års fengsel, slik aktor la ned påstand om.

Det var 17. juli i fjor at hunden Lucas ble funnet under Krapsfossbrua i Moss. Bundet fast i et betongrør og druknet.

Ifølge paragraf 37 i lov om dyrevelferd er øvre strafferamme for grove lovbrudd tre års fengsel, og ellers ett år for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse.

Dyrevernalliansen skriver i en pressemelding at den vil sørge for at påtalemyndigheten vil bli kjent med Lukas-saken i fremtidige dyremishandlingssaker.

– Nå når det er en utvikling i straffeutmålingen, er det naturlig at straffen i lignende saker i neste omgang blir enda høyere, sier Kleveland.

Les også: Dyrevernallianse utlovet dusør for å finne hundedrapsmannen.

Dyrs rettsvern styrkes

Domstolene har i løpet av de siste årene behandlet mange alvorlige dyremishandlingssaker, men gjennomsnittlig fengselsstraff har ligget på rundt seks ukers fengsel selv ved svært grove overtredelser.

 – Det er ingen tvil om at det generelle nivået i slike straffesaker må opp. Straffeutmålingen i Lucas-saken viser en markant økning, og vi håper denne gir et tydelig signal til samfunnet om at dyremishandling ikke blir tolerert. Lucas-saken statuerer et eksempel som vi skal sørge for blir fulgt opp, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen gjorde for ett år siden Riksadvokaten klar over at rettspraksis i dyrevelferdssaker ikke er i tråd med det straffenivået som Stortinget har ønsket. På bakgrunn av dette sendte Riksadvokaten et brev til statsadvokatene om at straffenivået må opp.

 – Resultatet av dette ser vi nå i Lucas-saken. Dette er en enorm seier for dyrs rettsvern, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen vil fortsette å undersøke straffenivået, og i løpet av få år vurdere om Stortinget bør heve strafferammen ytterligere for å gjenspeile loven.

NOAH på bølgelengde med Dyrevernalliansen

NOAH – for dyrs rettigheter, som anmeldte saken, mener omtrent det samme som Dyrevernalliansen.

Siri Martinsen, leder i NOAH, mener straffen er en klar bedring fra tidligere praksis, men at den likevel er for mild:

- NOAH er glade for at kriminalitet mot dyr endelig blir tatt mer på alvor av politiet, men 6 måneder for et grovt brudd på dyrevelferdsloven viser at vi enda har en lang vei å gå når det gjelder dyrs rettssikkerhet. Brudd på dyrevelferdsloven har en strafferamme på inntil tre års fengselsstraff, og ettersom mannen som druknet Lucas var tiltalt for grove brudd på denne loven, burde han fått strengeste straff, sier Martinsen.

Hun er forundret over at den maksimale strafferammen aldri har blitt tatt i bruk, selv ved svært grove mishandlingssaker.