Gå til sidens hovedinnhold

Hva er det religiøse i julehøytiden?

Ytring

Hvis du står fram og sier at du er religiøs, kan du ikke vente å bli forstått. Mange vil ganske sikkert betrakte deg som en underlig og virkelighetsfjern person. Men hva betyr det egentlig å være religiøs? Ikke alle forklaringene jeg finner hos moderne akademikerne er til hjelp for å sette ord på mine følelser. I min farfars gamle leksikon, som fortsatt befinner seg i hylla med romertall på ryggen, står det at religion betyr gjenforening. Kanskje forsto de viktige ting bedre før?

I meg lever en liten indre kjerne som lengter etter gjenforening med noe større. Anatomen eller biokjemikeren vil aldri finne denne kjernen. Den er usynlig, den er av det som kan kalles ånd, men den er like virkelig som alt rundt oss i naturen. Det store den søker kontakt med er også av ånd. Det er stort og mektig og kan gjerne kalles guddommelig.

I det de ulike religionene oppsto, visste de dette. Men det er lenge siden, mye er blitt glemt, forvansket, dogmatisert og preget av ulike menneskers uforstand. Jeg forstår de mange som tar avstand til, eller føler seg fremmede for mye av dagens religiøse teori og praksis. Ja, som avviser dette som dogmatisk og ufritt. Men jeg forstår også de mange som til tross for alt det negative, kan finne noe der som de opplever som verdifullt.

Men hva kan så denne gjenforeningen gi oss? Den kan gi kontakt med det som gir livet indre lys, opplevelse av mening og kjærlighets kraft. Det er som når en plantes røtter finner kontakt med næringsrik jord og vann, da kan den virkelig bli frodig og blomstre. Detter er i hvert fall det jeg aner og søker.

Men ordet gjenforening, det betyr jo at vi har vært der før. Det må være før vi ble født. Vår sjel, vår individuelle kjerne eller hva vi skal kalle det, må ha kommet fra himmelen. Ikke fra skyene, men fra den guddommelige verden. Det er vel ikke noe som er så himmelsk som et nyfødt spedbarn?

Julen er barnets fødsel. Det kan være høytiden for det himmelske barnets gjenfødsel i oss. Det vil si at hver jul kan barnet fødes på nytt i vårt indre. Mystikeren Angelus Silesius uttrykte det slik i sitt verk Den kjerubiske vandringsmann: «Ble Gud i Betlehem ti tusen ganger født, men ingen gang i deg – var alt ditt liv forødt». Legenden forteller at det himmelske barnet fødtes i en fattig stall. Selv om våre hjem er fylt med materiell overflod, kan de likevel være fattige på ånd og dypere mening.

Dette er tanker som stiger opp i meg når jeg står foran det tente juletreet. Det lysende treet er et bilde på det lyset jeg søker å forbinde meg med. Det lyset som min lille indre blaffende flamme søker som kilde. Slik tanker berører hjertet mitt nå i juletiden, og jeg kaller dem religiøse fordi de vekker en følelse av vakkert alvor.

Kommentarer til denne saken