Vi applauderer Arild Svenssons initiativ og ordfører Hanne Tolleruds vilje til debatt om Jeløy, Kanalen og tilstøtende arealer ved å sette temaet på sakskartet i kommunestyret 8. november.

Dette kan være starten på en etterlengtet overordnet diskusjon om byutvikling og vi kan bare håpe vi ser konturene av et tverrpolitisk arbeid som kan se lenger frem enn de neste 4 år. Etter vårt syn er dette tvingende nødvendig for at kommunen skal kunne klare å ha begge hender på rattet og sikre en fremtidsrettet, bærekraftig og visjonær utvikling.

Svensons innlegg berører temaer som ligger oss som arkitekter og planleggere på hjertet. Store infrastrukturelle tiltak er under planlegging og utvikling i Moss. Jeløybroen er en av disse, det samme er riksvei 19 og den nye togtraséen som vokser frem. Alle tre medfører store endringer som ikke kan ses isolert, men som brikker i den store sammenhengen. Vi stiller oss bak ønsket om at det i arbeidet med den nye sentrumsplanen må gjøres grundige vurderinger av effekten av endringene og hvilke nye muligheter for byutvikling de tilrettelegger for.

Vi er svært opptatt av fremtiden til Moss sentrum. Det har skjedd mye på Verket de siste årene, men vi skulle ønske man hadde samme visjonære blikk på sentrumskjernen. Da hadde kanskje næringsflukten ut til periferien som avtegner seg som store tomme vinduer i bygatene, ha vært unngått.

For å klare å nå overordnede bærekraftmål og en levende by må det tilrettelegges for større befolkningstetthet i sentrum. Dette verner omland, begrenser bilbruk og legger grunnlag for handel og servicetilbud. Det vil være avgjørende at Sentrumsplanen som nå skal rulleres legger til rette for dette og at bykjernen igjen kan bli attraktiv for næring og handel i konkurransen med de store handelsknutepunktene i omlandet. Det faktum at handel i dag i stor grad foregår på bilbaserte kjøpesentre har vært en svært uheldig utvikling som har svekket bykjernens rolle. Det har vært en lignende utvikling i svært mange byer av tilsvarende størrelse, men med dagens miljø- og klimautfordringer må vi tenke annerledes.

For å gjøre noe med dette må sentrum gjøres attraktivt og konkurransedyktig. Dette betyr at initiativer i sentrum må møtes med en mer fremoverlent holdning. Større befolkningstetthet innebærer imidlertid at gode offentlige byrom vil være viktigere enn noensinne, både som arena for lek, rekreasjon og møteplasser. Vi er helt sikre på at disse arealene ikke skal ligge innelukket i hvert prosjekt, slik premissene er nå, men at det bør sikres gode arealer for alles bruk. Det må være kommunens rolle å sørge for en overordnet planlegging som ivaretar en god distribusjon av byrom med programmering tilpasset alle aldersgrupper. I dagens praksis vil hvert prosjekt binde opp altfor mye privatisert areal. Dette resulterer i private enklaver som er seg selv nok og ikke bidrar tilstrekkelig til bruken av byen. Dette er en bremsekloss både for å oppnå tilstrekkelig tetthet og for å fremme byliv og vi er helt sikre på at bokvaliteter i sentrum kan sikres bedre med mer helhetlige, overordnede grep. Da vil man søke mot sentrum pga stedets kvaliteter, ikke utelukkende prosjektets, og bidra til å skape aktivitet. For hva er bylivet man søker mot? Jo, det er aktivitet i byrom, gater og plasser.

Planloven tilrettelegger for at byen utvikles flekkvis gjennom detaljreguleringsplaner som er underlagt kommunens overordnede planer. Det er derfor viktig at de sistnevnte inneholder en tilstrekkelig dose overordnet visjon for å kunne sikre en fremtidsrettet og hensiktsmessig utvikling. Gode initiativer som kan sikre dette bør ikke stoppes med begrunnelse i at de overordnede planene ikke rommer de, men med interesse, nysgjerrighet og vilje til endring.

Planprosesser i sentrum tar i dag altfor lang tid, mye lenger en planer i periferien og dette medvirker til at sentrumskjernen svekkes. Fokuset i planprosessene er dessuten altfor detaljert og overskygger de store overordnede spørsmålene som følgelig ikke problematiseres tilstrekkelig. Mange planer ble satt på hold i påvente av den nåværende kommuneplanen, bl.a planer som inkluderte Jeløy. Den krevende trafikksituasjonen mellom sentrum og Jeløy var et faktum lenge før det ble ropt varsko om kanalbroens bæreevne, men den nye kommuneplanen ble vedtatt uten problematisering av situasjonen, så hva ventet vi på? Nå er heldigvis situasjonen satt på sakskartet i kommunestyret og det er viktig at man utreder mulighetene for en løsning som kan ha positive effekter i et langt større perspektiv enn den konkrete broløsningen.

Broen er et viktig infrastrukturelt grep, men valgt løsning vil også ha stor betydning for utviklingen av havnefronten. Istedenfor å sikte rett mot en løsning som bare viderefører dagens trasé bør man utrede alternative løsninger og hvilke effekter de kan ha for utvikling og revitalisering av kanalområdet og Moss bys havnefront. Hva er byen best tjent med? En bro, to broer- en for biltrafikk og en gang/ sykkelbro? En ny trasé, flere traséer? Gjeninnføre åpningsbar bro? En åpningsbar bro som kan ta alle inn i kanalområdet er fullt mulig på tider av dagen hvor trafikken er lav. Vi oppfordrer til at arbeidet med rulleringen av den nye sentrumsplanen omfatter grundige vurderinger i form av mulighetsstudier av potensialet for utvikling de ulike løsningene kan tilrettelegge for.

Fjordbyen Moss har til sammen en lang havnefront på begge sider av sundet og det ligger et enormt, uforløst potensial her, både for boliger, bynære rekreasjonstilbud til byens borgere og merkevarebygging. Revitaliserende grep av den bynære havnefronten på begge sider av sundet kan vekke fjordbyen til live og i større grad sette den på kartet.

På østsiden av sundet har jernbanesporet delt byen i nærmere 150 år og arealene vest for sporet har blitt utviklet etter helt andre premisser enn tilfellet ville ha vært om sporet ikke var der. Nå endres premissene radikalt om svært få år og vi er allerede altfor sent ute med den overordnede planleggingen. Bruk av den nedlagte traséen ble nevnt i arbeidet med dagens gjeldende sentrumsplan, men siden den gang har det ikke vært snakket mye om temaet. Det dreier seg om store arealer som kan vurderes etter helt nye forutsetninger, både selve sporområdet, men også tilstøtende arealer som ikke lenger vil være preget av togtrafikken.

Det må gjøres overordnede vurderinger av hva arealene bør tilrettelegges for og ikke minst hvilke forbindelser mellom by og fjord som bør sikres for å tilrettelegge for bynær rekreasjon og gode byrom for den kommende befolkningsøkningen vi trenger i sentrum. Med to hender på rattet i den overordnede planleggingen vil ikke den fremtidige utviklingen av disse verdifulle arealene bli preget av tilfeldigheter.

Til slutt vil jeg slå et slag for å gjeninnføre byarkitektstillingen i Moss. Den ble fjernet i en tid hvor det virkelig har vært behov for en faglig meningsutveksling om byens utvikling. Moss var en av få byer av tilsvarende størrelse som hadde byarkitekt og vi finner det svært uheldig at denne rollen ikke lenger besittes av kommunen. Det er ikke farlig for kommunen å tenke store tanker, det setter i gang konstruktiv debatt og sikrer en felles oppfatning av strategi og veivalg i byutviklingen.

Vi ønsker de folkevalgte lykke til med det kommende kommunestyremøtet 8.november og imøteser en fremoverlent, visjonær og bærekraftig byutvikling de kommende årene som løfter frem byens potensiale. Vi deltar gjerne på idédugnaden.