Et valg og valgkamp er over. Nå er det om å gjøre å finne vinnere og tapere. Støre slaktes og skal slaktes. Ingen pardon. Taperene av et valg skal få gjennomgå. Vinnerne skal hylles. Til det siste først: At et parti øker med 3 % og bikker over 11% blir sett på at "partiet" fosser frem. Politikerne fra dette partiet utbryter i sin glede at folket ville ha en ny og deres politikk. Javel. 60 % av de stemmeberettigede stemte. Med 11 % av de som tross alt stemte kan man drive med mye tallmagi, men for meg sier det at "folk flest" ikke ville ha dette partis politikk. Vel, så får de som ikke stemte ha det så godt. Enten de ville ha stemt på dette partiet eller ikke. Selv kan jeg ved å se nærmere på de ca 360 kommuner vi har her i landet raskt finne ut av bildet om seierherrer og tapere ikke helt stemmer. Det er store forskjeller dersom en velger å se bort fra et landsgjennomsnitt. I Stavanger "fosset" AP frem. I Moss holdt de nesten stand. Jeg kan finne mange kommuner hvor SV også hadde stor fremgang. Så hvorfor så stort fokus på taperne? Har det noe med forventninger å gjøre. Hva en er vant med. Ja, AP har vært landets største parti i årtider. Men, er dette nødvendigvis evigvarende? Spør du meg: Nei.

Så hva tenker jeg egentlig på, dersom en skal undre seg videre. Jeg tenker at medias store fokus på taperne, les: Støre, blir feil og misvisende. Tross alt "vant" han de aller fleste valgduellene jfr. den samme media. Dersom jeg var en FRP'er (gud måtte forby) ville jeg si at det skyldes at media Norge er styrt av AP- journalister og at disse nå er skuffa. Vel, godt at FRP har Nettavisen hvor Listhaug i følge "folket" vant alle valgduellene med klar, klar margin (over 60 % stemte henne frem) og som for meg blir FRP avisa fremfor noen andre. Jeg har fulgt med i alle valgene siden jeg var 20 år og kunne stemme for første gang. Jeg har jublet på mange valgkvelder og jeg har vært skuffa på sikkert like mange. Det betyr for meg at det "går opp og ned" her i livet. Så min enkle konklusjon etter årets valg må bli følgende: "Folk flest" vil ha noe nytt. Stort sett ved hvert valg. Spesielt i tider hvor vi føler på mye elendighet. Godt hjulpet av media får vi mest drahjelp på dette. Medias rolle skal være kritisk, men utelukkende negativ? Tragisk spør du meg. Dette tenker jeg også på etter en flott og god kveld med en god venn på gårsdagens landskamp. Hva fokuserer pressen på etter kampen? I hovedsak på å finne frem til negative og kritiske ting. Det er da jeg trykker mitt bysbarn (Martin Ødegaard) sin kommentar til mitt bryst: "Dere finner sikkert noe å mase om". Og Solbakken omtaler det hele som "historieløst". Så kjernen i mitt innlegg må bli spørsmålet jeg ofte stiller meg selv: "Hvor interessant blir det etterhvert å lese media sine (kun) negative fokus?