Moss Kommune behandlet nylig årsrapporten for 2020 og et av temaene en årsrapport tar for seg er likestilling og kjønnsbalanse. I lang tid har vi hørt en stadig mer venstre-orientert feministbevegelse klage over at for få kvinner får leder og topplederstillinger. Hva mener de når bildet er snudd?

Moss Kommune sin årsrapport viser at det er enorme kjønnsforskjeller på ledernivå mellom kvinner og menn, men denne gangen i kvinners favør. Rapporten viser nemlig at 78 % av alle avdelingsledere i Moss Kommune er kvinner. Vi ser akkurat samme trend blant virksomhetsledere innen skole, helse og enhetsledere. Samlet sett ser vi at 77 % av alle ledere i Kommunen er kvinner, 23 % av dem er menn.

Det hadde vært interessant å vite hvordan reaksjonen til feministbevegelsen ville vært om fordelingen var motsatt. Altså at 77 % av lederne i Kommunen var menn. Jeg tror vi trygt kan slå fast at det ville florert med fakkeltog mot Kommunen i kampen for kjønnsbalanse.

Faktum er derimot at feministbevegelsen nå sitter helt stille i båten, uten å snakke om likestilling og balanse i kjønnsregnskapet. Store Norske Leksikon sin definisjon av feminisme er som følger: «Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn.»
Hvis det virkelig er denne definisjonen feministbevegelsen støtter seg på så burde gatene vært fylt av illsinte feminister som protesterer mot kommunens kjønnsbalanse i lederstaben i 2020.

Fremskrittspartiet er klokkeklare på at vi er motstandere av kjønnskvotering. Det være seg enten det er kvinner som er underrepresentert i et yrke, eller menn. Menn og kvinner har noen grunnleggende biologiske forskjeller som får dem til å ta forskjellige valg. Ekte frihet er nettopp muligheten til å ta egne valg, men at alle har samme muligheter, uavhengig av kjønn.

For FrP er det en kandidats kompetanse, motivasjon og engasjement som skal avgjøre hvilke verv og stillinger man skal kunne besitte. FrP har tillit til at dagens kjønnsfordeling baserer seg på kompetanse og egnethet, men spørsmålet består; Hvor er feminist-bevegelsen når situasjonen er snudd. Er mangfoldet ikke like viktig lenger?