Er vi tjent alle med å bygge et dobbelt så stort industrianlegg, med lukt og trafikk, midt i verneområdet for viktige naturverdier ved Fuglevik?

Det er et viktig spørsmål, som vi i MDG mener vi må ta nå! Ikke senere, når det er brukt mye tid og ressurser på konsekvensutredningen for Fuglevik-utvidelsen.

Alle vil ha rensing av Nitrogen fra avløpsvann så Oslofjorden blir friskere. Det er bra. Og ja, Movar har en mulighet for å utvide utnyttelsen av tomta si ved dagens renseanlegg, og dette har ligget i kortene en stund. Likevel stiller vi i MDG spørsmål nå om hvor det er best at denne nødvendige rensingen bør foregå for fremtiden, ut fra hva vi vet om utfordringer og potensiell nytteverdi per i dag.

Kloakkrensing gir slam med stor mulig nytteverdi som gjødsel, eller som råstoff til produksjon av biogass og biokull, for å nevne noe. De siste reststoffene som er igjen i vannet etter rensing blir med ny teknologi stadig renere og derme mindre belastende for miljøet, og en kan også tenke gjenbruk av slikt renset vann fremfor utslipp til fjorden. Det er sistnevnte argument som lå bak vedtaket om å flytte all rensing til Fuglevik, og legge ned anlegget på Kambo, fordi fjorden utenfor Fuglevik er en «bedre resipient». Fjorden der tåler altså restutslippet bedre enn Mossesundet. Men det utgjør fortsatt utslipp av noe Nitrogen til fjorden…

Selve renseprosessen, med tilhørende restprodukt, tilhørende arealbruk og lokal miljøbelastning er én del av debatten. Plasseringen av anlegget med tilhørende trafikkbelastning er en annen. Mange barn har sin skolevei på strekningen. Trafikken må gå på smale veier, gjennom vernede alléer som er svært viktige landskapselementer i landskapsvernområdet. Og, på toppen av det så ligger anlegget langt fra øvrig hovedveinett, som E6, så det gir lang transportavstand fra hovedtransportåren i regionen.

En uhensiktsmessig plassering av et slikt anlegg vil dessuten gjøre det mye vanskeligere å utnytte ressursene og testproduktene fra renseprosessen på gode måter. Det ville for eksempel ikke være lurt eller praktisk med fyllestasjon for «kortreist» biogass ved Fuglevik, men det kunne det vært om anlegget lå langs E6 ved Solgård skog. Her ville det dessuten kanskje være mulig å se renseanleggets prosesser i sammenheng med øvrig avfallshåndtering i regi av Movar?

Selve restproduktene fra rensingen blir dessuten stadig mer verdifull. Gjødsel til matproduksjon i konvensjonelt landbruk løses i hovedsak med kunstgjødsel. Nitrogen, Fosfor og kalium er hovedingrediensene i kunstgjødsel og er i ferd med å bli mangelvare, da de har vært hentet fra «fossile» ressurser i gruver rundt om i verden. Særlig Fosfor er en knapp ressurs som verdens gruver er i ferd med å gå tomme for. Dessuten er Russland en viktig global leverandør av denne råvaren. Dette faktum påvirker akkurat nå globale matvarepriser. Å produsere kunstgjødsel er dessuten en svært energikrevende prosess som i dag krever mye fossil energi for å binde Nitrogen som sammen med nettopp fosfor og kalium utgjør hovedingrediensene. Dette er ikke bærekraftig. Alt kloakslam er imidlertid svært rike på disse viktige «plante-fødene». Så brukt riktig vil vi kunne øke vår uavhengighet av land som Russland og andre utrygge leverandører, og næringsstoffene kan gå inn i et kretsløp, slik naturen er bygget opp for å virke.

Dette spørsmålet om hvor renseanlegget til Movar skal ligge i fremtiden må derfor diskuteres nå! Før vi kommer for langt i planen som ligger til grunn for milliardinvesteringene der, med tilhørende økninger i kommunale avgifter til innbyggerne.

Det er altså viktig av flere grunner:

  1. Verneområdet ved Værne Kloster og hensynet til nabolaget og skoleveien til Fuglevik
  2. Tung trafikkbelastning på gamle klosteralleer, smale svingete veier gjennom boligstrøk og generell lang avstand fra E6 gir dårlige forhold både i anleggsfasen, for ordinær trafikk i driftsfasen og den hindrer utvikling av transport-drivende næringsmuligheter ved anlegget, som anlegg for biogass-fylling til busser og lastebiler.
  3. Dårlig utnytting av restproduktene etter rensing om det ikke sees i sammenheng med øvrig avfallshåndtering, som kan og bør inngå i samme kretsløp i en tid der sirkulærøkonomisk utnyttelse av ressurser blir stadig viktigere, både lokalt, nasjonalt og globalt.