Gå til sidens hovedinnhold

I have a dream

DEBATT

«I have a dream», sa Martin Luther King. Jeg har også en drøm. En drøm om et mangfoldig samfunn der alle uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk har like muligheter og samme frihet til å treffe egne valg. Der alle har like muligheter for å leve gode liv.

Hvorfor er denne drømmen viktig for en privilegert, godt voksen, kristen, heteroseksuell kvinne som, tross sitt mørke hår, ikke har aner som strekker seg nærmere Ekvator enn til den sydligste delen av Danmark?

Svaret er enkelt. Det er nettopp fordi jeg er en privilegert, godt voksen, kristen, heteroseksuell kvinne. Det er fordi jeg har - og det meste av livet har hatt - frihet til å treffe egne valg. Og fordi jeg har alle muligheter for å leve et godt liv. Og det er fordi jeg anerkjenner hvor viktig disse mulighetene og den friheten er. Det er derfor jeg ønsker å arbeide for at alle skal ha disse mulighetene, at alle skal ha denne friheten. Det er derfor jeg har en drøm om et mangfoldig samfunn. Og det er også derfor jeg er Høyre-politiker. Respekten for individet er ideologi. Det er en ideologi som ligger til grunn for mitt menneskesyn. Det er en ideologi som ligger til grunn for Høyres politikk.

Vi som ble født på 60- og 70-tallet synes nok at det ikke er så altfor lenge siden 1972. Men det innebærer at vi levde da Straffelovens §213 ble opphevet og seksuell omgang mellom menn ble avkriminalisert. Og det er sikkert flere enn jeg som nærmest har sjokkert sine barn ved å fortelle at homoseksuell aktivitet faktisk har vært ulovlig mens vi har levd. Jeg opplever det ofte også i samtale med unge studenter.

Når unge i dag har problemer med å forstå at homoseksuelle handlinger har vært forbudt i et samfunn som vårt, er det på alle måter et positivt tegn. Dette er ungdommer som mener at alle har en soleklar rett til å elske den de vil og ikke helt skjønner hvorfor noen snakker om å «komme ut av skapet». Det er ungdommer som ikke stiller negative spørsmål til andres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Men dessverre betyr ikke dette at vi som samfunn er like tolerante. Fortsatt utsettes mennesker for hets, trakassering og vold på grunn av hvem de elsker.

I en rekke miljøer er det sterk negativ sosial kontroll som gjør at personer ikke tør å være den de virkelig er i redsel for å bli avvist eller utstøtt. LHBTIQ-personer som har turt å stå frem med hvem de er, har i mange tilfeller måtte bryte med familie, venner og miljøet de vokste opp i eller var en del av.

Derfor må vi politikere fortsette arbeidet for likeverd og for at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Vi må bekjempe diskriminering og vold i familier og på gater, hatefulle ytringer, hatkriminalitet, hets i skolegårder og på andre arenaer. Vi må sammen ta ansvar for at LHBTIQ-personers levekår bedres. Og derfor feirer vi nå i juni regnbuens farger. Med flagg, fargerike bilder i sosiale medier eller i parader deltar vi i Pride og deler en felles drøm om et samfunn der alle har like muligheter for å leve gode liv.

Happy Pride!

Kommentarer til denne saken