Ungdom og eldre trenger bedre boløsninger i Moss. Kommuneadministrasjonen har i flere år jobbet med eldrerefomen «Leve Hele Livet» i Moss, hvor oppsummering med tiltaksforslag blir lagt frem for våre folkevalgte i disse dager. Sett i lys av at kommunedirektøren har lagt frem budsjettet for 2023, har de ulike partiene satt sitt preg med ulike endringsforslag.

Som tiltaksforslag for «Leve hele livet» legges det stor vekt på å rehabilitere eldre bosteder, bl.a. med heis. Men fortsatt vil jo fellesrom og vaktrom mangle, med tanke på nødvendig tilsyn og sosial omgang. Ved å ikke legge større vekt på nybygg under «aldersvennlige Moss»-delen hvor bo-delen er sentral, er vi bekymret for at planen kommer svakt ut der skoen trykker for alvor.

Det blir pekt på at kommende kommunedelplanen for bolig vil ivareta momenter som er knyttet til boliger, og at utredningen fremtidens omsorgsbygg vil ivareta behov for formålsbygg til Helse. For over et år siden ble det satt av 2 millioner til utredning av fremtidens omsorgs-bo. Men vi har fått vite nå at resultatet av denne utredningen ikke kommer til å bli klar før tidligst høsten 2023, eventuelt Ikke før våren 2024. Samtidig med bo-planen. Tålmodighet er en dyd sier noen, men ikke i denne saken hvor alle vet det haster.

I en tidligere plan «Prioriterte omsorgstiltak tilrettelagt for heldøgnstjenester frem til 2030» sto det at planene skulle ligge ferdig i 2025/2026 for 100 stk. bo-og servicesentra, og planene for 50 stk. sykehjem-/ helsehusplasser skulle stå ferdig i 2028/2030. Denne planen er etter det vi skjønner parkert, i påvente av nye utredninger og omtalte boligplan. Nå må vi sitte og vente et år til på hvilke planer som i det hele tatt skal påbegynnes. Vi vet det går år mellom planer er klare til første spadetak tas. Slik vi ser det ligger Moss kommune så etter nå!

Vi vet at det blir ca 400 stk. FLERE personer med demens i Moss fra 2020 til 2030 (demenskartet.no). Er det noen som er i tvil om at flere senior-/omsorgs-bo/sykehjemsplasser trengs? Vi har snakket med nok utslitte pårørende til å konstatere spennet mellom behov og god nok hjelp, er svært stort. Vi påstår at flere og flere pårørende blir uføre fra egen jobb på grunn av tungt omsorgsansvar. Kan kommunedirektøren og de folkevalgte gi en klar stemme rundt dette problemet? Ser vi noen avtrykk i dette i budsjettet for 2023? Eller venter alle på nettopp på den utsatte «boligplanen» før penger for alvor settes av til dette?

Imens trykker flere partier på for nok et gigantprosjekt i milllionklassen, et kulturbygg på Kirketorget, hvor man allerede har påkostet Parkteateret til store millionoverskridelser få meter unna. Er baktanken å sikre seg nok et «populært» kulturbyggvedtak, før man eventuelt kan bli stoppet av at man bruker opp handlingsrommet for større investeringer innen omsorgs-bo? Sett i det lyset, passer det utmerket å drøye med nye utredninger for omsorgs-bo. Vi erfarer at tiden bare går og går. Vi håper at våre folkevalgte er våkne nå på hvilke grunnleggende behov som må dekkes først. Vi ser konturene fra noen partier, men slutter ikke å forundre oss over hvor generelt stille det er på denne fronten.

Så tror vi også at mye kreativt kan gjøres i samarbeid med boligutbyggere, næringsliv, sosialt entreprenørskap og folks formue, for de som kan kjøpe seg inn. «Leve hele livet» -planen nevner litt på dette område. Det må lages bo-konsepter som er rimelige nok også. Av de som nå lever i vedvarende lavinntekt/fattigdom i Norge utgjør 71% aleneboende minstepensjonister (Debatten, NRK 22.11.2022). Vi ser at mange av de nye lettstelte leilighetene som bygges fordrer mye penger på bok for å kunne kjøpes. Vi undrer oss over om dette er posisjonens måte å «ta vare på» sine eldre? Og en dag er det ikke sikkert en lettstelt, moderne leilighet holder, når man trenger tilsyn og tettere oppfølging.

Og omsorgs-bo er ikke bare et behov for våre eldre innbyggere. Unge voksne med ekstra behov, som skulle tatt nye steg i selvstendighet med å flytte ut hjemmefra, blir sittende på overtid på barnerommet sitt – da det mangler tilrettelagte botilbud for dem. De pårørende tør ikke sende de til en leilighet uten tilsyn, fordi disse unge trenger noen som kan være rundt forbi utover eventuelt hjemmebaserte tjenester/miljøarbeider som stikker innom.

Og ikke minst finnes det mange spennende konsepter som kunne prøves ut for andre unge mossinger, som i dag erfarer at det er vanskelig å finne seg et sted å bo på grunn av høye priser. Kommunen rett over fjorden, har et prosjekt hvor unge kan bo til lavere pris mot å bistå de eldre i samme boligkompleks x antall timer i uka. I hovedstaden har de flere slike løsninger som Moss kan dra erfaring fra. Hva venter vi på?

Vi håper at kommende kommunevalg kan ha fokus på økende behov rundt skrøpelige eldre og unge uten startmuligheter til voksenlivet. Jada, - vi skal ta ansvar for egen alderdom, satse på hverdagsrehabilitering og hjemmebaserte tjenester osv. osv. Men en dag kan det faktisk hende at dette ikke er nok – bare spør de pårørende! Innbyggerne fortjener og har behov for like stor oppmerksomhet fra politikerne for temaene vi her har tatt opp, som for kanalbrua og fergeleie. Det som ikke blir snakket om kan virke som et ikke-eksisterende problem.

Det er en skjult nød der ute i hjemmene. At Moss kommune er på «mat-kø» toppen er vitne om det. Flere burde se det store behovet for å rigge oss for de mange eldre vi blir i denne kommunen. Og ellers er det virkelig på tide å legge til rette for at denne kommunen er god å leve i som ung voksen, og gi dem mulighet til å bo og stå på egne ben.

Med en gryende valgkamp med mange viktige saker, ønsker vi en god budsjettdebatt i kommende kommunestyret 13. desember.