Nordmenn er blitt mer positive til innvandring. Mossinger tror årsaken er kunnskap

POSITIVE: Ellen Karusbakken og Rita Andreassen tror de fleste ønsker å ta godt imot innvandrere som kommer til Norge.

POSITIVE: Ellen Karusbakken og Rita Andreassen tror de fleste ønsker å ta godt imot innvandrere som kommer til Norge. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

SSBs årlige undersøkelse viser at nordmenns holdning til innvandring har endret seg. - Jeg tror og håper det er godt for innvandrere å komme til Moss, og at de blir godt tatt imot, sier mossing Helene Austad Kjær.

DEL

Holdningene til innvandrere og innvandring har beveget seg i innvandrervennlig retning siden forrige måling, i 2016. Det viser resultatene av SSBs årlige undersøkelse av «Holdninger til innvandrere og innvandring».

Søstrene Helene og Emilie Austad Kjær fra Moss tror årsaken til nordmenns mer positive holdninger er kunnskap og globalisering, det at man reiser mer og blir kjent med andre kulturer.

– Kanskje vi har fått et varmere samfunn? sier Helene spørrende.

De mener også at media og et mer opplyst samfunn kan være blant årsakene.

Søstrene tror det i Moss er godt å bo for innvandrere.

– Klassen min på videregående kalte de bare en miksbolle, det var en blanding av alt mulig. Men det var ingen som tenkte over om man var fra Vietnam eller Pakistan, sier Emilie.

VARMERE SAMFUNN?: Søstrene Helene og Amilie Austad Kjær fra Moss spør seg om man kanskje har fått et varmere samfunn.

VARMERE SAMFUNN?: Søstrene Helene og Amilie Austad Kjær fra Moss spør seg om man kanskje har fått et varmere samfunn. Foto:

– Jeg tror og håper det er godt for innvandrere å komme til Moss, og at de blir godt tatt imot, skyter Helene inn.

Mer positive

Etter hovedstadsregionen er det enten «Østlandet ellers» (det vil si Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark) eller Trøndelag som oftest skårer mest innvandrervennlig på holdningsspørsmålene.

I SSBs rapport kommer det fram at andelen som er enig i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», økte med fem prosentpoeng - fra 66 til 71 prosent.

Tilsvarende sank andelen som er enig i at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet» til 27 prosent.

Andelen som mener det «bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge», økte med fire prosentpoeng, til 16 prosent.

– Varmhjertet så lenge trygge

– Jeg mener det er viktig at de får seg en god jobb fort, og at ressursene er klare med en gang. I stedet for at de skal bli rastløse og ledige, sier Ellen Karusbakken, som er på julehandel sammen med Rita Andreassen.

– Man ser hvordan verden endrer seg. Hadde vi hatt slike forhold hadde vi også villet dratt, legger hun til.

Andreassen tror at stort sett alle mennesker ønsker å ta vare på hverandre, ha det bra og ha fred.

– Alle er runde og varmhjertet så lenge dem er trygge. Man ser mer og mer terror, og alle vil ha et trygt sted å bo. Jeg tror ingen mors hjerter vil se barn dø på den måten. Man er i all hovedsak positive til de som kommer inn, men samtidig redde for om de heller mot IS’ tankegang, sier damene.

Tidlig innsats

En fellesnevner blant de Moss Avis har snakket med er behovet for tidlig innsats, og at dette gjøres i Moss.

Anton Wu (19) tror også det handler om at befolkningen er mer opplyste gjennom nyheter, og at de samtidig er mer vant til innvandrere.

OPPLYSTE: Anton Wu tror en mer positiv holdning til innvandring henger sammen med at man er opplyste gjennom media.

OPPLYSTE: Anton Wu tror en mer positiv holdning til innvandring henger sammen med at man er opplyste gjennom media. Foto:

– Kanskje man er mer skeptisk i starten, grunnet terror, men etter hvert som de får etablert seg, er det lettere å akseptere, sier han.

Videre oppgir nå 78 prosent av nordmennene å ha kontakt med innvandrere, samme andel som i 2015, opp fra 72 prosent i 2016. Likeledes er andelen som ville mislike å få en innvandrer som nabo, redusert fra 6 til 4 prosent, samme andel som i 2015, skriver SSB, som gjennomførte undersøkelsen sommeren 2017.

Artikkeltags