Niklas Eriksen skriver at jeg «går til angrep på Frp», i et innlegg jeg skrev om sykkelveier i Moss. Dette stemmer ikke. Tvert imot støttet jeg uttalelser gitt av Eriksens partifelle Ketil Solvik-Olsen, da han var samferdselsminister. Han sa blant annet at det føltes «helt greit» å snakke om sykkel som vidundermedisin i samferdselspolitikken, at sykling «tar mindre plass, skaper bedre bymiljø og gir folkehelsen store gevinster» og ikke minst: «Når vi får el-sykler i bruk i stort omfang, vil mange se ekspressykkelveier som kjemperelevant». At Eriksen ikke er på linje med sin partifelle er ikke mitt problem.

Eriksen skriver: «Det er lite som er mer skadelig for miljøet og lokal luftkvalitet enn en bil som står i kø på tomgang.» Jeg er helt enig. Den enkleste måten å hindre dette på, er å tilrettelegge for at flere bruker sykkel.

Les også

Moss Avis' rådyre artikler

Eriksen vil ha ny riksvei 19. Det er fint, det vil alle. Men dette vil ikke løse problemet Eriksen identifiserer – biler som går på tomgang. For i dag står biler på tomgang i Helgerødgata, ved Bredsand, ved Melløs, i Ryggeveien, i Varnaveien og en rekke andre steder. Og alle statistikker viser at befolkningen i Moss skal øke. Det er, som Eriksen vet, ikke plass til firefeltsveier for bil på disse stedene. Så hva er løsningen? Å legge til rette for at flere bruker sykkel, så klart.

Eriksen er opptatt av prisen på den planlagte sykkelveien langs innfartsveien. Men han nevner ikke at samfunnet tjener i underkant av 25 kroner for hver kilometer tilbakelagt på sykkel i stedet for bil. Det var for å skape oppmerksomhet rundt dette tallet at Veivesenet delte ut gratis hundrelapper i et arrangement i Lillestrøm for noen år siden.