Gå til sidens hovedinnhold

Involvering eller ulvemotstand?

DEBATT

Jeg er nestleder i rovviltnemda region 4, og har fulgt saken om flyttingen av den genetisk viktige ulven fra Rendalen til Østfold tett.

Ordfører Tollerud og varaordfører Ekroll skrev i Moss Avis 21.januar at de støtter et omfattende ordføreropprop fra Sp og Ap-ordførere i Østfold om at det forut for beslutningen om utsettelsen av ulvene skulle vært en omfattende involvering og forankring. Takk til Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn sin gode redegjørelse i lørdagens avis for hvorfor det ikke var mulig. Les den gjerne igjen, om du er særlig opptatt av hvordan flyttingen praktisk ble gjennomført.

Alle kommuner innenfor ulvesona må forvente at det forekommer ulv her. Stortinget har bestemt dette gjennom rovviltforliket så demokratiet er ivaretatt. Rovviltnemdene har bestemt at flytting er et virkemiddel som skulle vurderes i denne saken. Det var altså et godt demokratisk forankret vedtak. Miljødirektoratet gjennomførte således en statlig forvaltningsoppgave, basert på gyldige vedtak og faglig kunnskap om hvordan flyttingen kunne bli mest mulig vellykket ut fra et ulveforvaltnings-perspektiv.

Det vurderes dessuten i Miljødirektoratet om slike situasjoner skal avklares tydeligere på forhold gjennom formuleringen av en instruks, der det kan være forhåndsavklart hvilke kriterier som gjelder ved slik forvaltning, slik at alle kommunene innenfor ulvesona vet hva de har å forholde seg til.

Denne aktuelle flyttingen ble nødvendig etter at nettopp Sp og Ap sammen med FrP gjorde et hastevedtak i Stortinget før jul om at de ikke ville være med på rovviltnemda sitt vedtak om at den genetiske viktige ulven ikke skulle risikere å bli skutt om den beveget seg i den delen av reviret sitt som strakk seg utenfor ulvesona.

Hvor godt var det hastevedtaket forankret i hele Ap? (Sp sitt syn på ulv kjenner vi)

Hvor godt var ordføreroppropet fra Østfold-ordførerne forankret i sine partier og med deres samarbeidsparter?

Det var tilfeldig at jeg oppdaget at det var et opprop på gang. Jeg er glad for at ordfører Tollerud i Moss, og ordføreren i Halden avsto fra å skrive under.

Jeg minner om at nå er det så godt som ingen dyr på ubeskyttet utmarksbeite i ulvesona. De går på beite innenfor gode gjerder som beskytter godt. De to siste årene er det tapt 4 sau og 2 hunder i hele ulvesona (av nesten 60 000 dyr på beite i området), som omfatter Østfold, Akershus og opp til Deisjø der ulvene vi snakker om her kommer fra, nord for Trysil. Ordfører i Våler mistet selv flere sauer i 2018, og er følgelig sterkt engasjert. Disse er de siste tapt i Østfold. De stod bak et gammelt gjerde uten gjerde mot vann. Han har fått støtte til sikre gjerder siden det. Sikre gjerder er det viktigste forebyggende tiltaket. Politikken virker altså. Det er ingen som har tatt til orde for et «ulvereservat» som Kaabbel nevner i avisa forrige uke.

Nå er det valgår. Ulvepolitikk er dessverre polarisert og skaper sterkt engasjement, både for og imot.

Når meningene er så delte som her, så må kommunenes øverste ledere være særlig sikre på å trå varsomt, og ivareta alle innbyggernes syn, selv der eget parti har tatt tydelig stilling.

Jeg mener at både ulveparet og befolkningen nå trenger tydelig signal fra kommunenes ordførere om at ulvene er satt ut hos oss i tråd med vedtatt politikk. Det er behov for ro og tillit, ikke bekymring og frykt. Husdyr på beite skal holdes med gode gjerder. Dette kan bønder søke om støtte til, som forebyggende tiltak. Jakthunder bør ikke brukes løse i skogen, (med mindre de har beskyttelsesvester). Da er det ingen fare eller ulempe med rovdyr i naturen. Det skal drives viktig informasjons og kulturbyggingsarbeid fremover. Og slik kan det utvikles videre en holdning til rovdyras plass i skogens økosystem som vekker nysgjerrighet og respekt for naturen.

Kommentarer til denne saken