Styringsflertallet i Moss kommune vil ikke bygge ut på Kallumjordet fordi det strider mot deres verdier og innbyggernes interesser. Men gjør det virkelig det – og hva har de selv gjort tidligere i saken?

Nå er det jordvern som er mantraet Ap, Sp, Rødt, MDG og SV står sammen om. De sier de styrer helhetlig og ikke lenger vil "bygge ned matjorda", og vil ta "kampen for matjorda". Vel og merke kun på Kallumjordet. For det gjelder ikke ellers siden de selv innstiller på å bygge ned matjord andre steder. Eksempelet med Støtvigjordet viser jo det. Her ville de egentlig bygge ut mer, men siden det ville vært i strid med deres egne tidligere vedtak, blir arealt redusert slik at det kommer innenfor de klima- og miljømål som er bestemt.

Nå skal altså kommunestyret behandle saken om arealdelen av kommuneplanen. I den overordnede delen av kommuneplanen - samfunnsdelen - er det satt klima- og miljømål som skal være styrende for kommunens arbeid. Målene har disse styringspartiene sammen med Venstre, vedtatt i februar i fjor. Venstre kommer til å følge dem opp fordi vi mente det vi var med på å vedta.

Utbygging av Kallumjordet vil være enda mer i tråd med de vedtatte klima- og miljømålene, enn utbygging på Støtvigjordet. Styringspartiene sier de "er garantistene for å ta vare på klima, miljø og matjord". Utfordringen her er at utbygging på Kallumjordet er et viktig tiltak for de klima- og miljømål som Ap, Sp, Rødt, MDG og SV selv har vært med på å vedta. Et (kortsiktig) mål om jordvern på Kallumjordet vil derfor ødelegge for de langsiktige klima- og miljømålene i kommuneplanen.

I tillegg har partiene i 2018 - gjennom behandling både i gamle Moss og Rygge kommuner - lagt til grunn at dette arealet er ment å bygges ut i framtida. Det er altså vår felles forpliktelse slik utbygger også har oppfattet det. Det er ingen som har foreslått å endre klima- og miljømålsettingene vedtatt i kommuneplanen for ett år siden. Venstre tenker at klima- og miljøspørsmålet er så viktig at vi må tenke langsiktig. Det var en av grunnene til å vedta det vi gjorde i fjor.

I avisa har gruppeledere fra styringspartiene uttalt at det ikke er vanlig at utbyggere tilbyr penger til tiltak ved utbygginger og at de ikke lar sine verdier kjøpes. I det samme kommunestyremøtet som arealdelen med Kallumjordet skal behandles, skal også en utbyggingsavtale godkjennes. I den betaler utbygger bidrag til en lekeplass. Styringspartiene har hittil akseptert dette tilbudet. Slike saker er nesten alltid enstemmige.

Tidligere har kommunens politikere - inkludert Ap, Sp, Rødt, MDG og SV - som eksempel inngått avtale om å bygge ut en bypark, elvepromenade og gangbro over Mosseelva, med tilskudd på titalls millioner fra utbygger av området. Det er altså vanlig og er og har vært i samsvar med styringspartienes verdier over lang tid.

Når en utbygger tilbyr tilskudd til å utvikle kommunen har det i alle andre tilfeller jeg har vært med på i kommunestyret siden 1999, blitt oppfattet som positivt. En rekke tiltak til nytte og glede for innbyggerne er blitt til på den måten etter hvert som kommunen har utviklet seg.

Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet i kommunen - med strategier og målsettinger for kommunen på vegne av innbyggerne. Den er så viktig at arealdelen er juridisk bindende. Samfunnsdelen som beskriver hva som er målene, er styrende for all aktivitet i kommunen. Ut fra denne legges det ulike planer - delplaner - for tjenster til innbyggerne gjennom hele livsløpet.

På Kallumjordet kunne mange av de planene blitt fulgt opp. Målsettinger om boliger til eldre, boliger til vanskeligstilte, boliger til småbarnsfamilier, boliger fra leie til eie som eks. Det er lov å stille krav til utbygger - og det blir da også gjort andre steder i kommunen. Det kan også stilles krav til materialbruk, utslippsfri byggeplass, "kjøkkenhager" - og en rekke klima- og miljøtiltak. Men da må man ha dialog med utbygger og man må ville følge opp de vedtak man selv har vært med på.

Vedtakene som Ap, Sp, Rødt, MDG og SV gjorde sammen med Venstre i februar 2020, forplikter. Der vedtok vi klima- og miljømålene for kommunen. Om vi ikke følger opp det vi selv vedtar, hva betyr det vi vedtar? Hva betyr det for innbyggerne, utbyggerne og administrasjonen som forholder seg til og baserer sine roller/målsettinger på disse vedtakene?