Storhøi som fiktiv Hydro-direktør

SAMMENSATT: Dennis Storhøis karakter er sydd sammen av flere Hydro-direktører.

SAMMENSATT: Dennis Storhøis karakter er sydd sammen av flere Hydro-direktører. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Når NRK i kveld drar i gang «Kampen om tungtvannet», spiller Dennis Storhøi Hydro-direktør Bjørn Henriksen. Men han har aldri levd i virkeligheten.

DEL

Mens de fleste av karakterene i den påkostede dramaserien baserer seg på historiske personer som sto midt i begivenhetenes sentrum, valgte NRK å ta et fiktivt grep da den mektige Hydro-sjefen skulle fremstilles.

Se en smakebit av NRKs storsatsing her

Fire ble til en

Regissør Per Olav Sørensen fra Moss forteller at man har sydd sammen tre-fire hydrodirektører til én. Dette ble hovedsakelig gjort av dramaturgiske grunner og fordi man ønsket å skape et mest mulig nyansert bilde av Hydro, sabotørene og andre historiske karakterer.

Dennis Storhøi har ingen problemer med å forsvare valget.

– Ved å spille en fiktiv person får jeg større alburom både drama- og underholdningsmessig. Man unngår også diskusjoner om det var nøyaktig slik det skjedde i virkeligheten, sier han til Fredriksstad Blad.

LES OGSÅ: Premiere på tungtvannsdrama

Etiske dilemmaer

Bjørn Henriksen er en av seriens tre hovedkarakterer. Han fremstilles som en ærgjerrig, autoritær og handlekraftig mann som får mange etiske dilemmaer og skjebnesvangre valg å forholde seg til.

– Han er opptatt av å gjøre jobben sin og holde bedriften i gang, til beste for lokalsamfunnet og nasjonen.

– Var han en ihuga nazist?

– Jeg vil ikke bruke det ordet i det hele tatt. Han gjør det han mener er riktig. Og han vet at dersom han forsvinner, vil han bli erstattet av en tysker.

Det er en kjensgjerning at Norsk Hydro hadde tyske majoritetseiere før krigen. Det er også en kjensgjerning at Hydro ga 25.000 kroner til Vidkun Quislings Nasjonal Samling før krigen. Hydro fikk også satt inn sin salgsdirektør som minister i Josef Terbovens norske regjering.

TRE MOSSINGER ER INVOLVERT I SERIEN. HØR DEM FORTELLE MER HER: Kaldt, stort og personlig på filmsettet (Tekst + video)

Dyrest til nå

«Kampen om tungtvannet» har en pris på 75 millioner kroner og er den dyreste dramaproduksjonen NRK har stått bak.

– Dette er en av de mest utfordrende tv-jobber jeg noen gang har hatt. Det skal bli spennende å se det ferdige resultatet, sier Dennis som roser regissør Per Olav Sørensen opp i skyene.

Serien trekker linjene tilbake til 1929 da den tyske vitenskapsmannen Werner Heisenberg får nobelprisen i fysikk. I startfasen fokuserer serien på arbeidet med å utvikle atombomben. Deretter følger vi planleggingen av sabotasjeaksjon som fører frem til anslaget mot Norsk Hydros anlegg på Vemork natt til 28. februar 1943.

LES OGSÅ: Premiere på «Hver gang vi møtes»

Vil lage atomvåpen

– Vi har vektlagt de moralske utfordringene rollefigurene sto overfor, enten det var i Norge, Tyskland eller i England, sier regissør Per Olav Sørensen.

Søndag kveld sendes de to første av i alt seks episoder. I første episode er tyskerne så vidt kommet i gang med sitt atomvåpenprogram.

Nobelprisvinneren Heisenberg leder arbeidet og trenger tungtvann til reaktoren han skal bygge.

Tungtvannet produserer kun i Norsk Hydros anlegg på Vemork, og Hydro-direktør Bjørn Henriksen får i oppgave å forhandle med tyskerne.

Artikkeltags