Kaos eller styring?

Av
DEL

DEBATT Vi opplever meningsmålinger som peker mot at valget til høsten vil bli et valg der ikke noe parti får valgt så mange politikere til Stortinget at det kan danne en styringsdyktig regjering. Mye tyder på at hverken Arbeiderpartiet (A) med Jonas Gahr Støre som leder eller Høyre (H) med Erna Solberg vil kunne danne flertallsregjering med støtte fra bare ett av de andre partiene.

En regjering gått ut fra mer enn to partier blir vanskelig å styre. Det har historien vist oss. Erna Solbergs mindretallsregjering sammen med Fremskrittspartiet (Frp) fra starten i 2013 fungerte bra fram til januar 2018. Så kom både V og Krf med i regjeringen og vi fikk en borgerlig flertallsregjering.

Det viste seg imidlertid snart at samarbeidet ikke ble lett. For å få til enighet mellom Frp på den ene siden og Krf/V på den andre måtte det bli politiske kompromisser med særstandpunkter som de fleste skjønte ikke kunne gå. Derfor var det ikke overraskende at Frp i januar 2020 sa at nok var nok. Partiets ledelse begynte å se fram til valget i 2021 og mente derfor at de ville få det enklere med å få presentert sin politikk som et opposisjonsparti i Stortinget.

En borgerlig mindretallsregjering med Erna Solberg som statsminister fortsatte. Men den var svært svekket og måtte be pent for seg hos Siv Jensen for å få flertall for et statsbudsjett for 2021 der V og Krf måtte akseptere kompromisser som satt langt inne. Det viktigste for Høyre var å få flertall for et borgerlig budsjett.

Resultatet av alle kompromissene ble ikke bra for noen av partiene. Å tro at en liten reduksjon på avgiftene på enkelte sukkerprodukter og noen av varene du kan få på Systembolaget i Sverige skulle redde mange arbeidsplasser langs grensa til Sverige er å tro på julenissen.

Skal man få stoppet bilkøene til Sverige når vi kommer tilbake til normale tider må det større tak til. Resultatet av alle budsjettkompromissene ble tap av anseelse for samtlige borgerlige partier med unntak for Høyre som hadde nådd sitt mål å få flertall for et borgerlig budsjettforslag. Med andre ord viste budsjettforhandlingene at det på borgerlig side ikke er mye enighet om den politiske kursen.

Imidlertid er situasjonen blant opposisjonspartiene ikke noe bedre. Det snakkes om et regjeringsalternativ ved et samarbeid mellom A og Senterpartiet (Sp). For Jonas Gahr Støre å gå i regjeringssamarbeid med Sp vil ikke bli enkelt. Sp har proklamert at det ønsker en ny regjering der partiet skal være med. Men partiet vil ikke fortelle om partiets leder Trygve Slasvold Vedum eller Støre skal være statsministerkandidat for et felles opplegg. Hvilke andre partier som ønskes med i en slik regjeringsdannelse spriker også, avhengig av om du snakker med A eller Sp.

Selvsagt vil det skje endringer i partienes oppslutning fram til høsten 2021 som kan skape en endret situasjon. Men ut fra det som nå skjer i forholdet mellom partiene og velgerne er det lite som tyder på at hverken den ene eller andre fløyen av partier vil få vesentlig mer støtte i folket. Det er innenfor de to grupperingene som det mest sannsynlig vil skje endringer. I den borgerlige leiren kan man risikere at hverken V eller Krf blir representert på Stortinget. Det samme kan skje med Rødt.

Ser vi på partienes ideologi og holdninger, viser dagens politikk at avstanden mellom Arbeiderpartiet og Høyre ikke er så stor som mange vil ha det til. I hovedsak er de to partiene enige i den utenriks- og sikkerhetspolitikk som i dag føres. EØS-avtalen med EU er begge partier enige om, og NATO-medlemskapet er det ingen av dem som vil rokke ved. I de usikre tider vi går i møte er politikken overfor omverdenen viktig å holde stabil og trygg. De to partiene ønsker et nært og godt samarbeid med disse sentrale organisasjonene. Derimot vil Sp si opp EØS-avtalen med EU. Det vil være helt uaktuelt for både Ap og H.

Når det gjelder helse- og sosialpolitikk er de fleste partier enige om at dagens velferdssamfunn bør beskyttes og bygges videre på. Imidlertid tror jeg det er et klart flertall i folket for at de økonomiske skiller som bevisst eller ubevist har oppstått i vårt samfunn bør utjevnes slik at alle kan få det bedre. Når Statistisk Sentralbyrå skriver at «ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen» mener jeg at selv Høyre vil akseptere en justering av beskatningen for å bidra til et stabilt styre i landet og at forskjellene reduseres.

På områder som utdannings-, nærings- og samferdselspolitikk kan jeg ikke se de store skillene mellom A og H. Forskjellene kan man komme rundt dersom det står om å redde landet vårt. Ser vi stort på det, tror jeg Erna Solberg vil foretrekke et samarbeid med Jonas Gahr Støre enn med Siv Jensen og at Jonas Gahr Støre vil samarbeide lettere med Erna Solberg enn med Trygve Slagsvold Vedum. Tiden er moden for å tenke annerledes i en usikker verden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.