(LANDET RUNDT / BOLIG:) – Å kjøpe leilighet i Oslo er et lotteri. Slik kjentes det i hvert fall i vinter og vår da vi lette etter vår første leilighet. Da var det helt texas, med tilfeldigheter og ville budrunder, forteller Ole Erik Løvold.

Samboerparet hadde lett i mange måneder. Etter flere tapte budrunder der leilighetene gikk mye over takst, begynte de å bli desillusjonerte og var nær ved å gi opp. Prisene gikk opp måned for måned.

Lena Trydal hadde mistet troen på at de ville komme seg inn på boligmarkedet i det hele tatt, og orket nesten ikke å gå på flere visninger. Egentlig hadde hun ikke sett for seg å få råd til bolig før hun var godt voksen.

– Det skal sies at vi ikke er typiske førstegangskjøpere, siden vi er kulturarbeidere og har lave inntekter. Men heldigvis hadde Oles foreldre lyst til å hjelpe oss inn. Det ville vært umulig uten dem, understreker hun.

I noen av budrundene de var med på, gikk leilighetene 800.000 kroner over takst.

– På visningen av denne leiligheten var det masse folk, og Lena så ikke ordentlig på den en gang. Hun var overbevist om at vi ikke kom til å få den. Samme dag hadde vi allerede tapt en annen budrunde, forteller Løvold.

Flaks

Så skjedde det noe som passet dem veldig bra. En time før budrunden var over for leiligheten på Oppsal i Oslo, holdt Norges Bank pressekonferanse om en varslet renteøkning.

– Det var som å helle kaldt vann på budrunden. Vi var ikke med på den en gang, men satt på sidelinjen og tenkte at leiligheten ville gå 8-900.000 over takst, basert på de over tjue budrundene vi allerede hadde fulgt med på. Men denne gikk «bare» kr 400.000 over. Plutselig ringer Obos og sier at vi har forkjøpsrett og er først i køen, forteller Løvold.

De fikk en halvtime på å bestemme seg. Prisen var helt på grensen av hva de hadde råd til for en treroms, men lav sammenlignet med hva de kunne få for pengene i sentrumsbydelene.

– Det var en veldig intens halvtime der vi måtte skrape sammen det vi hadde og bestemme oss. Husker jeg tenkte med skrekk på å få så mye gjeld, sier Trydal.

Kompromisset

De ser egentlig på seg selv som sentrumsfolk, og en leilighet på Oppsal ble et kompromiss mellom småbarnstilværelsen og behovet for et ekstra rom, og ønsket om fortsatt nærhet til byen.

– Det var litt sjokk å komme opp hit. At det var så stille og fredelig, uten innsyn og med furutrær rett utenfor, innrømmer hun.

Løvold har kjøpt seg elsykkel som han bruker opp og ned til sentrum. Sykkelveiene er gode, og det tar 15-20 minutter én vei. Utenfor blokka er det lekeplass, og skogen ligger 500 meter unna.

– Vi setter stor pris på endevinduet mot vest, der vi ser bort mot Grefsen. Der kommer lyset nydelig inn i leiligheten når sola går ned. Det var en ekstra bonus, smiler Trydal.

Et hjem i utvikling

En eldre dame hadde bodd i leiligheten før dem, og det var pusset opp og stylet før salg. Alt var grått.

– Det kjipe med det er at vi ikke føler vi kan bytte for eksempel gulvet nå, siden det er nytt laminatgulv. Vi ville jo valgt et helt annet gulv enn plast dersom vi fikk bestemme, sier Trydal.

Litt oppussing er det likevel blitt.

– Vi prøvde å bo i det grå en stund, men det gikk ikke. Det går ikke gjennom den norske vinteren.

Etter godt over et halvår i egen leilighet er de enige om at de ikke har rukket å bo den ordentlig inn enda.

– Det er et hjem i utvikling. Det kommer stadig inn noen nye ting. Og så har Lena begynt å kjøpe litt kunst av andre kunstnere, sier Løvold.

Estetikk vs. funksjon

Bokhyllene er det snille folk som har gitt dem og kjørt helt til døra. Lenestolen fant de liggende utenfor en blokk på Oppsal, og den har de trukket om selv.

– Det er en Ikea Poäng-stol som er tydelig inspirert av Alvar Aaltos møbler, og de er jo ganske kule. Jeg er helt opphengt i hans hjem i Helsinki, innrømmer Trydal.

Paret har en pågående diskusjon rundt estetikk versus funksjon. Løvold synes det beste er om estetiske gjenstander også har en funksjon og ikke bare er til pynt.

– Jeg vil si at vi i løpet av de årene vi har vært sammen, har utviklet en form for felles smak. Vi er stort sett ganske enige om hva som er bra og ikke å ta med seg inn i huset, sier Trydal mens hun ser bort på samboeren.

Å bo i en lettstelt leilighet utenfor sentrum blir de mer og mer begeistret for. Ikke bare fikk de mer plass for pengene, men også godt naboskap.

– Å bo i et borettslag som vi gjør nå, er genialt. Det er mer nabolagsfølelse her enn nede i byen. Allerede første uka hadde vi hilst på alle naboene, mens vi i byen så vidt kjente naboene etter tre år. Det føles trygt. Vi får mye igjen for fellesskapet her, noe som passer oss som kulturarbeidere og delvis frilansere godt, sier hun.

Kunstnerparet Trydal og Løvold

* Lena Trydal lager figurative malerier med utgangspunkt i vestlig populærkultur og nyhetssaker.

* Ole Erik Løvold jobber med fotografier i krysningspunktet mellom kunst og dokumentar.

* Begge er ansatt i kunstnerorganisasjoner ved siden av å være utøvende kunstnere.

* Lena Trydal har nettopp hatt en fire måneder lang «utstillingsmaraton» med blant annet et maleri på Høstutstillingen og et satirisk portrett av kongefamilien på Nasjonalmuseets åpningsutstilling.

Kjøpers marked

Sjeføkonom i Prognosesenteret Nejra Macic bekrefter at boligmarkedet i Oslo på veldig kort tid har gått fra å være selgers til kjøpers marked.

– Vi ser de samme tendensene over hele landet. Renteøkningene fører til at etterspørselen etter boliglån og boliger avtar. Tilbudet av brukte boliger øker, og resultatet er svakere boligpriser, forklarer hun.

Macic presiserer at boligprisfall i september, oktober, november og desember er en helt vanlig sesongvariasjon, men at høstnedkjølingen i år kan bli litt større enn normalt. Hovedårsakene er renteøkningene og en sterk inflasjon som reduserer husholdningenes kjøpekraft.

– De andre byene og områdene i landet skiller seg ut fra Oslo på et viktig punkt, og det er tilbudssiden. Det er kun i Oslo boligbyggingen er betydelig lavere enn boligbehovet, og dermed er tilbudssiden mest begrenset i Oslo. Oslomarkedet er samtidig mer rentesensitivt enn resten av landet, fordi husholdningene her har den høyeste gjeldsgraden og belåningsgraden, understreker hun.

Råd til førstegangskjøpere

– Når du kjøper din første bolig, bør du tenke langsiktig. Ser du ikke for deg en botid på minst to-tre år i boligen, er det bedre å leie enn å kjøpe, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

– Transaksjonskostnadene, i kombinasjon med utgifter til hyppig flytting, gjør at mange unge mennesker taper på sitt første boligkjøp. Du må ha en del år med prisvekst i markedet for å kompensere for transaksjonskostnadene, sier Macic.

Carl Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), anbefaler unge førstegangskjøpere å spare opp så mye egenkapital som mulig, for eksempel via BSU. For de som ikke kan regne med foreldrehjelp, kan et alternativ være å kjøpe sammen med en venn eller et søsken. Vær i så fall nøye med å sette opp et samboerkontrakt, sier han.

Når prisene faller, senkes terskelen for førstegangskjøpere. Samtidig trekker høyere renter i motsatt retning. Gevings råd er å ikke være for kresen med tanke på beliggenhet. Dersom man aksepterer litt reiseavstand, senkes terskelen til boligmarkedet.

Det er fortsatt bra etterspørsel i hele Oslo, så Eiendomsmeglerforbundet tror ikke det er lettere enn før gjøre «kupp» i bestemte områder. De råder i stedet til å unngå objekter som i dagens situasjon fremstår som overpriset.

– I dagens situasjon har man noe bedre tid, og det er da viktig at man bruker den godt. Sett deg godt inn i boligen ved å lese tilstandsrapporten nøye, og ikke bare se på bildene i prospektet. Gjør deg kjent i området for å være sikker på at det er her du vil bo, understreker Geving.

Se flere råd fra NEF her

karen.gjermundrod@ntb.no