Klimaavgifter på drivstoff til biler og fly vil ikke minne i «det store spillet»

Av
DEL

DEBATTBjørn Thorell fra Larkollen skriver mye om opphopingen av klimagassen CO2 i atmosfæren, i innlegg datert 12. juni. Opphopingen vil fortsette som nå og passere 500 ppm., hvis de utslippsreduksjonene «gamle» industriland får til utlignes med utslippsøkninger i relativt folkerike «nye» industriland.

Det «gamle» industrilandet Storbritannia har nå kommet langt med sin omlegging bort fra kullkraft med store CO2-utslipp, takket være enorme forekomster av naturgass i britisk og norsk kontinentalsokkel, som nå brukes til produksjon av gasskraft. Etter århundreskiftet har det også blitt omlegging fra kullkraft direkte til vindkraft. Produksjonen av vindkraft blir ujevn og upålitelig, og må suppleres med annen og lett regulerbar kraft, som så langt er gasskraft.

For omlegging fra gasskraft til vindkraft vil Storbritannia trenge «lett regulerbar» vannkraft fra Norge, som bare kan skaffes med å bygge store pumpekraftverk ved siden av eksisterende kraftverk: Disse vil «tømme» eksisterende høytliggende vannmagasiner når det er svak vind og lite vindkraft, så det må pumpes opp mye «nytt» vann, når det blir sterk vind og vindkraftoverskudd. Det må da legges et antall store kabler under Nordsjøen, for kraftimport når det er sterk vind, og krafteksport når det er svak vind i Nordsjøområdet.

India er så «nytt» industriland at det ennå er relativt liten kraftproduksjon der. Hvis inderne skal satse på solenergi, så må solkraften suppleres med vannkraft fra hele Himalaya, altså også fra det tilbakestående nabolandet Nepal. Annen komplikasjon er at det bare i den aller tørreste delen av India er stort areal som kan tildekkes med solcellepaneler. Derfor må det bygges temmelig lange kraftledninger både sørover fra Himalaya og østover fra delstatene Rajasthan og Gujarat. Dermed er det klart at inderne vil satse på billig kullkraft, hvis de ikke får bistand utenfra til utbygging av sol- og vannkraft.

Thorell vil ha store klimaavgifter på drivstoff til biler og fly, som nasjonalt klimatiltak. Dette vil ikke monne i «det store spillet» den globale klimautviklingen er. Det som kan monne er å investere temmelig mye oljefondsmidler i mange store pumpekraftverk her, og et tilsvarende antall store kraftkabler til/fra andre land ved Nordsjøen.

Med digert oljefond kan vi skryte av Norge som «verdens rikeste land». Som det bør vi vel investere hundre milliarder oljedollar i vannkraftutbygging i Nepal og solkraftutbygging i India, som vårt bidrag til å «redde verden» fra for stor «global oppvarming»?

– Vi kan ikke tillate oss å forurense denne kloden lenger 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags