Gå til sidens hovedinnhold

Klimakampen som vandalisme

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kampen for klimaet har tragisk nok forfalt til et angrep på naturen, med politikere, selskaper og miljøstiftelser som ikke ser naturen for bare vindmølleblader. Dens ensidige fokus på teknologiske og markedsliberale ritualer og løsninger innebærer et eskalerende angrep på en natur som allerede angripes fra alle kanter. Ingen er uvitende om at dyr og fugler og insekter utryddes i et nådeløst tempo, og at naturområder raseres lokalt, nasjonalt og globalt hver eneste rasende dag. Men fører kunnskapen til ettertanke og besinnelse? Nei, med klimakampen som dekke dekkes det til for en ytterligere teknologisering og ødeleggelse av naturen, med blant annet en brutal utbygging av vindmøller.

Rapport etter rapport forteller om den kritiske tilstanden verdens natur og dyreliv befinner seg i. Er det da en helende gjerning å slå og sparke en allerede blødende og døende natur gjennom en naturødeleggende vindmølleutbygging og neddemming av enda flere elver? Hvordan kan vindmøllebladenes likvidering av fugler og insekter bære bud om et grønt og ømt skifte? Svaret gir seg selv; mennesket ignorerer skadene det påfører jordens liv. Det ekskluderer andre skapningers rett til å leve og uttrykke seg, og det finnes ingen teknologisk eller kapitalistisk frelse for et slikt fall.

Naturen vedvarer å være et objekt for grov økonomisk utnyttelse og uforstand i den muntre fortellingen om det grønne skiftet. Denne utnyttelsen og uforstanden manifesterer seg også ved den massive elektrifiseringen av samfunnet. Naturen må betale den blodige prisen for dette elektriske gildet, slik den betaler for den voldsomme vei- og hytteutbyggingen. Når det gjelder veibygging, så er det å ødelegge naturreservater høyt prioritert i den nye kjempegrønne hverdagen; utbyggingen av ny E6 gjennom Hamar har delt et naturreservat i to. Veien skal rasere Lågendeltaet naturreservat, ved Lillehammer, hvor 224 forskjellige fuglearter lever sine liv. Flere av dem er truet av utryddelse. Slik taper naturen. Det ensidige fokuset på klimakrisen, og dens angivelige tekniske løsninger, avviser og fornekter naturkrisen. Den enerådende teknologiske og kapitale fortellingen om en grønn oppstandelse selges inn av de nyfrelste i næringslivet og politikerstanden. Tilbedelsen av det elektriske gudsriket, hvor den hellige elektriske Ånd svever med frelsende kabler og batterier og hydrogenproduksjon over landet, må være den største religiøse vekkelsen i kongerikets historie.

Men det vekkelsens dogmatikere ikke vil erkjenne eller akseptere, er at hovedtrusselen mot naturen og klimaet er menneskets vedvarende brutale bruk av jorden. En slik erkjennelse, på naturens premisser, ville fratatt aktørene profitt. Evangeliet om det grønne skiftet handler om å profittere på at landet omgjøres til et skittent industrielt batteri; for å «redde verdens klima» må landets natur angripes. Angrepet gjennomføres gjerne ved at vindmølleutbyggere bestiller en uttalelse fra et konsulentfirma, som med en overbetalt penn degraderer en fri og vill natur til «verdiløs natur». Men finnes det virkelig ikke spor av en grønn omdreining? Er alt blodrødt? Nei, det er et vell av herlige mennesker rundt om i verden som på lokalt nivå gjør en formidabel, grønn innsats, og som lever og virker for- og med naturen.

Et genuint grønt skifte vil kreve en bærekraftig tilbaketrekning fra menneskets voldelige omgang med naturen. Naturen er sin egen verdi og mening, og eier seg selv. Mennesket kan gi avkall på sitt koloniserende herredømme over jorden. Det kan slutte å ødelegge. Det vil innebære at Norges natur skånes for en uvettig vindmølleutbygging, og at naturbevarelse verdsettes høyere enn profitt.

Men istedenfor å ta utfordringene på alvor, så selger man inn en forførende og falsk fortelling. Å ytre seg kritisk til den anses som et uttrykk for klimafornektelse og teknopessimisme. At naturen er den tapende og lidende parten i denne grønnmalte fortellingen, virker å være uinteressant.

Kommentarer til denne saken