Korona og Kallum – to sider av samme sak

I bunn og grunn handler konflikten rundt Kallumjordet om Norges evne til selvforsyning., mener Anders Rognlien

I bunn og grunn handler konflikten rundt Kallumjordet om Norges evne til selvforsyning., mener Anders Rognlien

Av

Bygg eller bygninger på Kallumjordet?

DEL

DEBATT Pandemien som feier gjennom verden viser hvor sårbare våre komplekse samfunn faktisk er. Den synliggjør også hvor dårlig rustet vi er til å takle uventede hendelser. Det norske samfunnet har så langt gjort mye rett med tanke på å håndtere pandemien. Men i et større perspektiv, må Covid-19 betegnes som en moderat krisesituasjon, og som vi trolig snart har kontroll over.

Samtidig hadde vel ingen forestilt seg at norske myndigheter ikke ville være i stand til å forsyne sine helsearbeidere med et minimum av verneutstyr som munnbind, hansker og antibac. Fordi store nasjoner sikret egne innbyggere gjennom strategiske oppkjøp og eksportrestriksjoner på beskyttelsesutstyr.

Korona har ikke ført til en matkrise, men alle importhindringene viser at matsystemene våre er sårbare. Men hva om vi får en matkrise i hele verden samtidig?

En lærdom etter koronakrisen, er at vi som nasjon må stole på oss selv. I en situasjon med liten mattilgang på verdensmarkedet vil store land prioritere å ivareta behovene til sine egne innbyggere.

Kallumjordet bør bestå

I bunn og grunn handler konflikten rundt Kallumjordet om Norges evne til selvforsyning. Utbyggere vil alltid ønske å bygge på sentrumsnære jorder, områdene har attraktiv beliggenhet, lave infrastruktur-kostnader og gir derfor større profitt. Dessverre ser det ut til at jordvernet nesten alltid må vike. En åkerlapp kan alltids ofres, men utbyggernes utømmelig tørst etter nye byggeområder består. Hvis vi ikke setter ned foten vil nedbygging av fruktbar jord aldri ende. Derfor vekker Kallumjordet sterke følelser. Selv om det bare er 60 dekar som går tapt, og det totale kornarealet i Norge er på hele 2,7 millioner dekar, så er Kallumjordet et symbol på noe langt større.

Siden år 2000 er kornarealet i Norge blitt redusert med 470 000 dekar. På sentrale Østlandet er ca. 50 % lagt om til grasdyrking, men mye jord er også lagt under asfalt og tapt for alltid. Dette er ikke til hinder for at Obos Block Watne vil ta 60 dekar til. Da lyder det hult at de på sine hjemmesider flagger høyt at de er opptatt av FNs bærekraftmål og sier at de arbeider aktivt for klima og miljø. Det er jo nettopp en klimakrise som sannsynligvis vil gi matmangel i fremtiden, og da vil vi trenge tilgjengelig landbruksjord i Norge.

I Moss Avis leser jeg at å bygge ned Kallumjordet er nødvendig for å fremstå som en næringsvennlig kommune. Det kan være verdt å minne om at hver femte arbeidsplass i norsk industri er knyttet til næringsmiddelindustrien. I Moss har vi en rekke store bedrifter i denne industrien, som Stabburet, Lantmännen Cerealia og Felleskjøpet Kambo. De har dette til felles: Matjorda vår, og at vi dyrker korn i områdene rundt Oslofjorden, er selve basisen for at norsk næringsmiddelindustri skal bestå.

Hvordan er egentlig Norge stilt i en matkrise?

I dag har Norge en selvforsyningsgrad på mellom 35 og 50 prosent, avhengig om vi korrigerer for import av fôr eller ikke. Vi er nær selvforsynt med animalske produkter, som kjøtt, egg og melk, mens selvforsyningsgraden på planteprodukter er langt lavere og fallende. Vi er rett og slett helt avhengig av å importere fôr som mais, raps og soya til dyra våre, og denne importen kommer fra noen få områder i verden som f.eks. Brasil, USA, Canada, Russland, Argentina og Ukraina. Ikke akkurat betryggende, når du ser hvordan disse landene har taklet koronakrisen.

Men vi har da matlagre, eller?

Det kommer helt an på årstiden. I gamle dager hadde Norge ett års lager med mathvete til enhver tid, men økonomene har dessverre regnet ut at det ikke er lønnsomt. Norske myndigheter har etter 2000 valgt å bygge ned nasjonens kornlagre hver sommer, og satser på å fylle opp lagrene med høstens kornavling. Siste lagerregistrering hver sesong pleier å skje i juni, og da har Norge som regel ca. 6 ukers lagerbeholdning av korn. Vi er med andre ord like uforberedt på en matkrise, som vi var da koronapandemien traff oss for 6 måneder siden.

Kallumjordet trenger et kompromiss

Det står respekt av de politikerne i Moss som prøver å ta vanskelig valg i dag av hensyn til fremtidens generasjoner. Regjeringen har som mål at omdisponering av dyrket mark skal være under 4000 dekar årlig for landet i sin helhet. Når man vurderer de store infrastrukturprosjektene i Østfold fremover, vil mye dyrket mark uansett gå tapt til vei og bane. Eiendomsutviklerne i Obos Block Watne har derfor utvilsomt satt både seg selv og Moss kommune i en vanskelig situasjon.

Ved en eventuell omdisponering som en følge av situasjonen som har oppstått, foreslår jeg følgende løsning. Obos Block Watne får kun bygge på Kallumjordet, under forutsetning av at alle leiligheter/hus selges til selvkost (non-profit), og at alle salg gjennomføres ved loddtrekning blant unge mennesker i etableringsfasen i Moss kommune. En slik løsning kunne også være første skritt på at Obos finner igjen sjelen sin, og det hadde jo vært en svært gledelig bieffekt i en vanskelig situasjon for selskapet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken