Gå til sidens hovedinnhold

Koronaskole: Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Artikkelen er over 1 år gammel

LESERBREV Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lærerne har de siste månedene gjort et formidabelt arbeid for på et blunk å etablere nettskole for barna våre. Nå kaster de seg rundt igjen for å lage en skolehverdag med nye betingelser, smitteverntiltak, mer uteskole og undervisning i små grupper. Ungene har savna skolen, en ser kanskje ikke hva man har før man mister det, og møter mer motiverte opp. Gleden er stor over å få treffe venner, lærere og føle på en mer normal hverdag både for små og store.

Hverdagen vår er endret og mange av rutinene fra den siste tiden kommer vi ikke til å savne. Men både for skole, familieliv og reiserutiner er dette også en mulighet til å se om vi i higen etter å rekke mest mulig kanskje har mistet noen av gledene med et litt roligere liv? For noen har det kanskje vært deilig å ha litt mindre tidspress i hverdagen? Mindre transport og færre aktiviteter har gitt mer tid til å være sammen, rekke å lage middag og rekke å gjøre noe av det vi ellers kun rekker på hytta eller i ferier.

Den nye skolehverdagen er kanskje positiv for flere, for de som var litt nervøse for å starte opp igjen på skolen kan kanskje små klasser gjøre det lettere å finne sin plass? Det er kanskje lettere å skape et trygt og godt læringsmiljø i grupper der læreren har tid til hver enkelt elev? De små gruppene med 15 elever i småskolen og 20 elever for 5-10 klasse er en endring vi også bør vurdere å ta oss råd til fremover.

En skolehverdag med mer utetid og bevegelse er en skolehverdag som er mer tilpasset mange av elevene i småskolen. Nå må klassene være mye ute og lærerne er tvunget til å vri hjernen for å få til undervisning i nye miljøer. Mer bevegelse og mer uteskole er noe av det vi håper at lærerne får gode erfaringer med slik at det blir en naturlig del av skolen også etter at koronatiltakene er over. Noen finner kanskje også tid til å få startet den kjøkkenhagen/pallekassene som gjør at klassene kan få så, dyrke og høste mat de har dyrket selv?

I Moss har vi skog, vann, lokalhistorie og et variert nærmiljø som skolene kan ta i bruk når de er ute. I alle deler av byen er det kort vei til ulike typer natur. De fleste skolene har enten 100-meter skoger, strender, parker, fugleliv, blomsterbed med mer som de kan artsbestemme, regne ut, måle, oversette, skrive dikt om, kjenne historien til, forstå fotosyntesen bak, telle bier i, lage humlehotell, tegne og lære masse om. Det er tusenvis av spørsmål der ut som vi ikke vet svaret på enda og mange vi kan undersøke om er sånn: Hva liker egentlig humler? Hvor fort råtner ulik type søppel i naturen? Er det sant at det ikke er blåskjell? Finner dere plastperler på stranden? Hva skjer egentlig med dyr som spiser plast?

En aktiv skolehverdag som bruker nærmiljøet er med på å skape levende nærmiljø, tilhørighet, kunnskap og glede. Verdien av å ta og føle på naturen rundt skolen og aktivt bruke nærmiljøene i læringen bør bli vanlig også etter at “behovet” for uteskole er over.

Hurra for lærerne våre som har gjort og gjør en fantastisk jobb og omstiller seg i stort tempo! La oss ta vare på de gode erfaringene og nye arbeidsmåtene som denne perioden har gitt oss for å få en variert og aktiv skole med trygt læringsmiljø i passelig store grupper også etter at “koronaskolen” er slutt.

Kommentarer til denne saken