Om korps og tyttebær

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevLars Jegleim hadde et betimelig innlegg rundt glisne rekker i korpsene i byen.

Jeg har i flere år sett og hørt glade sjeler i sine uniformer vasse etter hverandre og kaster ut kaskader av mer og mindre vellyd ut av instrumentene sine. Foran korpsene ser man ofte mange som jager insekter med dekorative dusker eller korte kjepper.

Hva mangler? Hva skal til for å gjøre det spennende? Det er ikke nok å lokke med tur til Eidsvold eller Drevsjø ut på sommeren.

Jeg var selv i gardemusikken og reiste til verdensutstillingen i Montreal, til NATO- festspill i Nederland og på diverse arrangementer i Norge. Hva kunne vi vise frem som ga oss slike invitasjoner? Gardens oppvisninger er velkjente og høster stor applaus hvor de måtte være. Her tror jeg gulroten ligger. Dirigenten før i Bispehaugen skoles korps var i gardeleiren og filmet årets oppvisning. Året etter kom elementer av det på deres korpsinnhold. De kunne vise noe på fotballbaner og i gater. Feiende flott,presist og med frysende taktfasthet i sin utførelse. Gleden av å vise noe andre ikke hadde på planen,var synlig. Det krever orden,vilje og disiplin for å få det til,men det blir flott til slutt.

Det må være noe mer enn å vasse rundt som om man er på tyttebærtur.

Jeg tror det er en velsmakende gulrot i dette. Korpset løftes opp fra lyng og mose og vil kunne gjøre mer friske ting i gågata og på Melløs i fotballpauser enn å rusle seg en tur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags