Gå til sidens hovedinnhold

Krav om egenbetaling på krisesenter skaper nye hindringer

Debatt

Krisesenterloven fra 2009 slår fast at tilbudet skal være gratis og omfatte både menn, kvinner og barn. Allikevel er det store forskjeller i finansiering og egenbetaling mellom ulike deler av landet og mellom de enkelte krisesentrene.

Vold i nære relasjoner omfatter ikke bare fysisk og psykisk vold, men også økonomisk vold hvor den voldsutsatte ikke har råderett over egne penger. Det kan være vanskelig å oppsøke og be om hjelp, og hindringer som bl.a egenbetaling kan hindre voldsutsatte i en slik situasjon fra å ta kontakt med hjelpetilbud.

Ved Krisesenteret i Mosseregionen er oppholdet gratis, og det kreves ingen egenbetaling for oppholdet, mens ved Krise- og incestsenteret i Follo opereres det med en egenandel for kost på 125 kroner per døgn for personer over 10 år, og 55 kroner for personer under ti år. Det betyr at en forelder med to barn over 10 år må betale over 10 000 kroner for fire uker opphold på krisesenteret.

Tidligere var krisesentre finansiert med 80% statlige midler Siden omleggingen i 2011 har kommunen hatt hele ansvaret for å finansiere krisesentertilbudet gjennom kommunenes rammetilskudd. Erfaringer og evalueringen av omleggingen viser at dette har ført til at krisesentrene har ulik standard, ulikt tjenestetilbud og ulike personalressurser.

Den store variasjonen er helt klart uheldig i et velferdsperspektiv. De som oppsøker et krisesenter er allerede i en dyp krise, og det siste de trenger er et nytt hinder for å bryte ut av et voldelig forhold. Derfor foreslår SV å gjeninnføre 80% statlig finansiering av krisesentertilbudet gjennom øremerkede midler, slik at ingen blir møtt med krav om betaling for opphold på et krisesenter.

Kommentarer til denne saken