Når jeg leser innlegget til Steinar Roos er det et spørsmål som umiddelbart tvinger seg frem: Er du i riktig parti? For både forslagene og prioriteringene til Roos ligger nærmere dagens regjering sine enn de prioriteringene Høyre gjør i Stortinget.

Vi mener det er riktig å bruke noe av statens inntekter for å avlaste situasjonen, men vi kan samtidig ikke bruke for mye. Presset i norsk økonomi er høyt, og økt pengebruk vil kunne føre til ytterligere renteøkninger utover en styringsrente på 3 prosent slik Norges Bank har varslet i løpet av 2023. Strøm og rente er de største utgiftspostene til husholdningene. Regjeringens hovedfokus har derfor vært strømstøtte og trygg økonomisk styring. Norske husholdninger har det nest høyeste gjeldsnivået jamført inntekt i OECD, og dette gjør oss veldig sårbare for økninger i renten. Vi må prioritere, og derfor har vi valgt å ikke endre drivstoffavgiftene i revidert nasjonalbudsjett.

Vi mener det fortsatt er riktig å bruke mer penger i en krisetid, og det gjør regjeringen. Derfor har regjeringen gjort tiltak for å bedre beredskapen, styrke forsvarsevnen, gitt strømstøtte til husholdninger og landbruket, trygget norsk matproduksjon, sendt finansiell og materiell støtte til Ukraina, og mer. Til en prislapp på rundt 60 milliarder.

Høyres kritikk av regjeringen har derimot ikke vært for lite pengebruk, men at vi bruker for mye.

Jeg er helt enig med deg Steinar i at dagens drivstoffpriser er for høye. De hadde også vært betydelig høyere om Høyre hadde regjert. For Høyre ønsker ikke å senke avgiftene på drivstoff slik Senterpartiet vil, men å øke dem. Høyre har et langsiktig mål om å tredoble CO-avgiften, og i sitt siste statsbudsjett gikk Høyre inn for å øke avgiftene på drivstoff med over 30 øre. Med et slikt utgangspunkt bør det ikke komme som noen overraskelse at Høyre ikke la inn noen kutt i drivstoffavgifter i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Takket være Senterpartiets klare linje, ble Høyres foreslåtte økning i drivstoffavgiftene også tatt betydelig ned i statsbudsjettet for 2022, , og vi er klart mot en tredobling av CO2-avgiften uten kompenserende tiltak. Fordi vi mener det gir en skjevfordeling av kostnadene for det grønne skiftet. Det var også i denne sammenheng Marit Arnstad uttalte til VG at Senterpartiet ikke ville sitte i en regjering som økte avgiftene slik at drivstoffprisene kom over 20 kroner. Vi har derfor ikke økt avgiftene, slik Høyre vil, og kommer heller ikke til å gjøre det.

Strømstøtten til husholdningene er god, ubyråkratisk og betydelig kraftigere enn i våre naboland. Regjeringens strømstøtte har bred støtte på Stortinget, deriblant fra Høyre. Strømstøtten kom derimot ikke på plass på grunn av opposisjonen slik Roos forsøker å fremstille, men av regjeringens eget arbeid. For det var ingen enighet i opposisjonen om hvordan en alternativ støtteordning skulle se ut, og Høyres eget forslag i desember i fjor var kontantutbetalinger. Nå har Høyre derimot sluttet seg til regjeringens strømstøtte til husholdningene, som gir betydelig mer forutsigbarhet for norske husholdninger.

For det siste halvåret er det Høyre som har nærmet seg oss. Fra tidligere utspill om offentlige krisepakker og økt pengebruk til nå også å vektlegge faren for renteøkning og overoppheting i økonomien.

Vi kan godt være uenige om prioriteringene, men å prioritere er vi nødt til. Det betyr også at vi ikke umiddelbart får iverksatt all politikken vi ønsker. For som kjent er situasjonen i dag en helt annen enn for få måneder siden, og prioriteringene må endres deretter.

Men de prioriteringene du løfter i innlegget ditt Steinar, ligger nærmere Senterpartiet sine enn de Høyre på Stortinget ønsker. Så ta gjerne kontakt med meg så kan vi jobbe videre med å utvikle disse, til beste for norske husholdninger og næringsdrivende.