Krisetider: Bruk mere penger

Strategi: Dagens kronikkforfatter viser til den pågående pandemien som plager oss og bruken av oljepenger i krisetider. På bildet testes vålerordfører Reidar Kaabbel.

Strategi: Dagens kronikkforfatter viser til den pågående pandemien som plager oss og bruken av oljepenger i krisetider. På bildet testes vålerordfører Reidar Kaabbel. Foto:

Av
DEL

KRONIKK Vi er midt i en pandemi som for de fleste betraktes som den største krisen Norge har opplevd siden 2. verdenskrig. Tusenvis av mennesker blir smittet og noen dør. Arbeidsplasser forsvinner på grunn av at vi har fått et samfunn som det ikke lenger er mulig å opprettholde på en normal måte. Myndighetene forsøker så godt de kan å holde hjulene i gang, og det opprettes krisepakker for å gi støtte til et samfunn der mange bedrifter og mennesker får det vanskelig. Regjeringen har vedtatt en rekke hjelpetiltak som skal dempe virkningen av koronautbruddet. Vi snakker om vedtak som koster flere milliarder kroner.

Nå er det statsbudsjettet for 2021 som står for tur. Også her er det snakk om hvor mye penger som skal brukes for å holde samfunnshjulene i gang. Regjeringens opprinnelige forslag til budsjett for 2021 som ble lagt fram 7. oktober hadde en økonomisk utgiftsramme på 1514,8 milliarder kroner.

På grunn av koronapandemien kom regjeringen 10. november med en ekstra tilleggspakke med en rekke forslag til støtteordninger. Alle disse forslagene til støtte er beregnet til 17,7 milliarder kroner. Derfor er det beregnede budsjettunderskuddet for 2021 som skal dekkes av penger fra oljefondet beregnet til 331,1 milliarder kroner. Det forventes at det skal utgjøre 3,2 prosent av fondets anslåtte markedsverdi ved inngangen til 2021.

Blant en del politikere og eksperter skrikes det høyt om uansvarlighet når man hører at både regjeringen og enkelte partier i opposisjon kommer med forslag om å bruke oljepenger. Man er indoktrinert med at oljeformuen skal spares «til de kommende generasjoner» og at de pengene helst skal glemmes og ikke brukes. De som kritiserer skyver til side at landet er i en krise som ingen hadde forutsett, og heller ingen kan vi skylde på.

Arbeiderpartiet har ikke for vane å overgå regjeringen i bruken av oljepenger. I de senere år har opposisjonen kritisert regjeringen for å bruke for mye fra oljefondet. Nå har også Jonas Gahr Støre og Ap ment at det i 2021 må brukes mer oljepenger enn hva regjeringen mente. 14,7 milliarder oljekroner plusset de på regjeringens opprinnelige forslag til budsjett.

Jeg er enig i at det nå må brukes mer penger fra oljefondet. Landet er i en krise og trenger hjelp. At man i denne situasjonen skal fortsette å skrike om at oljepengene skal spares «til de kommende generasjoner» kan ikke være riktig for noen generasjoner. Skal Norge bli som bonden som lot gården forfalle for han skulle sette alle opptjente penger i banken fordi odelsgutten/jenta skulle ha penger på bok? Alle skjønner at det er galt. Tiden er inne for en ny debatt om handlingsregelen og hvordan mer oljepenger skal kunne brukes i Norge.

Handlingsregelen ble vedtatt av Stortinget våren 2001. Den ble innført for å hjelpe politikerne med å plassere de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og fornuftig måte, samt å bevare grunnkapitalen til kommende generasjoner. Derfor ble det bestemt at politikerne skulle få anledning til å bruke realavkastningen av fondet hvert år. Handlingsregelen sier at statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil tre prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse. Myndighetene mener at 3 prosent er det fondet vil tjene i løpet av et år slik at man ønsker ikke å ta penger fra selve fondet.

Pr. 17. november 2020 har oljefondet en markedsverdi på nesten 11000 000 000 000 kroner! Det er investert i mer enn 9000 selskaper i 74 land og eier 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. I løpet av det siste året har fondets verdi økt med ca.1000 milliarder kroner. Det er langt mer enn tre prosent av den antatte verdien. Derfor er det fortsatt penger fra utbyttet som kan brukes.

Det er bestemt at det ikke skal investeres i Norge. Da handlingsregelen ble vedtatt var man redd for at bruk av oljepenger innenlands ville føre til inflasjon. Derfor ble det bestemt at man kunne bruke inntil 4 prosent av verdien av fondet. I 2001 regnet man fire prosent å være en realistisk grense for bruk i de årlige budsjettene. Jeg mener at myndighetene i dagens krise med høy arbeidsledighet bør revurdere handlingsregelens begrensninger.

I tillegg bør en del av fondet brukes til fornuftige og framtidsrettede investeringer i Norge. Det bør gis anledning til å investere i infrastruktur og hjørnesteinsbedrifter i Norge for å holde aktiviteter og bedrifter i gang. Ta for eksempel 1000 milliarder kroner av dagens fond på 11000 milliarder til viktige investeringer som nye fartøy til Sjøforsvaret som bygges ved norske verft. Det er behov for flere moderne skip for overvåkning av våre store havområder. Hvorfor kan ikke jernbanen moderniseres med høyhastighetstog mellom Oslo -Bergen og Oslo -Trondheim som kan utkonkurrere flyruter? Invester penger i, og moderniser norsk vannkraft slik at vindmøller blir unødvendig. Sørg for at norske universiteter og skoler blir modernisert og oppgradert for å ta imot «de kommende generasjoner». Det må være bedre at norske oljepenger brukes til å skaffe landet arbeidsplasser, bedrifter og infrastruktur framfor å investere i aksjer, eiendommer og verdipapirer i andre land. Her er det store muligheter for oppgraderinger av landet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.