Kristoffer (35) sparer tusenvis hver måned på matbudsjettet

(LANDET RUNDT/ BÆRUM:) – Du trenger ikke å kun spise knekkebrød eller pasta uten saus for å spare penger på mat, sier Kristoffer Tvilde (35).

Han er utdannet økonom, men har i flere år syslet med mat som hobby og ikke minst med å finne ut hvordan man kan bruke minst mulig penger på mat og samtidig spise godt.

– For en ti års tid siden flyttet samboeren og jeg til Jar i Bærum, til en bolig som var altfor dyr. Vi var blakke ti dager inn i hver måned. Det er ikke noe kult når du aldri har råd til å gå ut å ta en øl med kompiser.

Samboeren foreslo at de kunne begynne med «dumpster diving», finne matvarer som butikkene av en eller annet grunn har hevet i søpla – for eksempel fordi det er skade på emballasjen eller én tomat i pakken er ødelagt.

– Så lagde vi retter basert på dette, og plutselig var matbudsjettet redusert fra 8000 kroner i måneden til 1500 kroner. Det fikk opp engasjementet. Vi fikk en bevissthet om at det er mye penger å spare, og at det kastes vanvittig mye mat.

Med to barn og tidsklemme har jakten på mat som har havnet i søpla, blitt satt på pause. Men interessen for å få mest mulig ut av matbudsjettet har han fortsatt, noe som har resultert i «Sparekokeboka» som kommer ut i disse dager. Tvilde har dessuten både en Instagram- og TikTok-konto, sistnevnte med over 160.000 følgere.

– I boka og i sosiale medier ønsker jeg å vise hvordan man med enkle grep både kan spare store summer og lage bedre mat. Rett og slett spise som en konge på budsjett.

Dette er Kristoffer Tvildes beste tips for å få det til:

Lag ukemeny

– Planlegging gjør at du slipper å kjøpe unødvendige varer. Og Ikke vær sulten når du går i butikken, da er det fort gjort å plukke med noe du ikke trenger, sier Tvilde.

Han begrenser seg til to turer i butikken i uka. Det krever handleliste, men minimerer mulighetene for spontan shopping.

– Jeg finner veldig lett på noe det har jeg lyst på, som jeg ikke behøver, og én ekstrating hver gang blir store summer over år.

I forkant av shoppingen ser han hva han har tørrvarer og mat i fryser og kjøleskap som kan brukes, og planlegger flere matretter basert på det han allerede har.

Spis mindre kjøtt

Tvilde forteller at han tidligere spiste kjøtt til alle måltider.

– Nå har kjøttprisen gått kraftig opp, og det er heller ikke særlig bærekraftig. Du kan lage mye god vegetarmat, og grønnsaker er mye billigere enn kjøtt.

Hvis man ønsker å vri kostholdet sitt fra kjøtt til grønnsaker, anbefaler han å starte med kikerter og sopp, som gir en viss «kjøttfølelse».

– I tillegg kan du «tynne» ut kjøttdeigen. Bruk halve pakken og putt resten i fryseren. Så tilsetter du brune bønner mot slutten. Hvis dere har «tacofredag» hver uke har og gjør dette, spares det over 2000 kroner i året.

I tillegg anbefaler han at man kjøper kvalitetskjøtt, for eksempel økologisk kylling, som er bedre på smak enn billigvariantene som ofte inneholder mye vann.

– Man går ned i mengde kjøtt, men opp i smak. Det er også lurt å kutte opp kjøttet, da får man følelsen av det er mer kjøtt enn hvis man bruker hele stykker.

Ikke kast mat

– Jeg mener at ingen rester er for små til å beholdes. Har du noen smårester, sleng det i panna, kanskje med litt ost eller egg, så har du en innholdet i en wrap som kan fungere som lunsj. Og ikke minst, ha restemiddag én gang i uka. Da får du brukt opp det du har. Det er ikke sikkert det er knallgodt hver gang, men prøv deg fram.

Den store bonusen her, ifølge Kristoffer, er at denne ukentlige restemiddagen kan betraktes som «gratis» og fort kan spare deg for 1000 kroner i måneden.

Finn din luksusfelle

Luksusfeller kan være mye forskjellig, fellestrekket er at du bruker penger på noe du strengt tatt ikke trenger.

– For min egen del handlet det om bakervarer på Narvesen som jeg kjøpte da jeg ventet på T-banen hver gang jeg dro hjem fra jobb, 230 dager i året. Det blir mye penger.

Hvis du er usikker på hvor fellen din er, anbefaler Kristoffer å sjekke kvitteringene etter handelen. Da vil man fort se hva som var unødvendig. I tillegg kan det dreie seg om selve handlerutinen. Handler du mye på Meny og Jacobs, bør du kjøpe basisvarene i billigbutikkene. Grønnsakhandlere har også som oftest billigere frukt og grønt.

– Tenk over om det noe som strengt tatt ikke er så viktig for deg. Er kaffebarkoppen verdt det? Hvis den er det, fortsett. Men det er kan være verdt å rydde i rutinene.

Bruk fryseren/sjekk kjøleskapet

Her handler det om ha kontroll på hva som er i kjøleskapet og fryseren.

– Legg maten som snart går ut på dato, i en boks, så vet du hvor den er og får brukt den før det er for seint. Gå over fryseren innimellom. Jeg går gjennom annenhver måned for å se hva som må brukes, og tar det med inn matplanleggingen, sier Tvilde.

Sjekk dato

Varer som snart går ut dato, på ligger gjerne nedpriset i en egen disk. Kristoffer sier det ikke er uvanlig med en rabatt på 30 til 50 prosent.

I tillegg er det lurt å sette seg inn i hvilke varer som faktisk holder mye lenger enn datoen som står på emballasjen.

– Kan ikke huske sist jeg drakk en melk som var dårlig, melk holder ofte flere måneder over dato. Egg holder månedsvis over dato, og du finner fort ut hvis de har blitt dårlige Det er bare å åpne dem.

Han sier det samme gjelder mange andre varer, tørrvarer for eksempel.

– Men ikke bli lokket til å kjøpe mat du ikke bruker, advarer han.

– Husk samtidig at du kan kjøpe mat på tilbud og fryse det ned. For eksempel er gjerne grillmat billig i starten av uka, butikkene vil kvitte seg med det som ikke ble solgt i helgen. Det kan fryses ned.

Se på kiloprisen

Kiloprisen står på hyllekanten.

– Her er det en klassisk «mannefelle» som samboeren min fortalte om da hun jobbet i en matbutikk. Kvinner kjøper løk i løsvekt, menn løk i strømpe, til dobbel pris. Løsvekt er stort sett alltid billigere.

Tvilde har også erfaring med at billigmerkene kan være like gode som dyre. Når det gjelder frukt og grønt, ser varene kanskje ikke like fine ut, men smaker det samme.

– Et annet eksempel er pakker med fersk fisk, der det står på pakken at de er opptint. Fisken som ligger i frysedisken, koster ofte halvparten. Tin den selv.

Unngå lokkehylla

Hyllene som er i nærheten i kassa, med pastiller, sjokolade, tyggis eller babygulrøtter, er en snedig fristelse mens du står i køen.

– For å si det sånn: Det er ikke lov til å plukke fra lokkehylla. Da går det 20 til 40 kroner hver gang.

Kjøp varer i sesong

En del varer i frukt- og grøntavdelingen er styrt av avtaler som tar hensyn til sesongen i Norge, noe som gjør at prisutslagene er små, men det er også varer som har sine perioder.

– For eksempel meloner, de er billige på sommeren, så går de ut av sesong, opp i pris og smaker lite. En annen klassiker er klementiner, de er billige og gode i tiden før jul. Mens høsten er tiden for rotgrønnsaker. Tomater er vår- og sommervare, da er det bedre utvalg og bedre smak. Spis masse av det i sesong, bruk bokstomater høst og vinter. Utenfor sesong er ferske tomater dyre og ikke så veldig gode, sier Tvilde.

Så mye billigere blir det

Forbruksforskningsinstituttet SIFO, tidligere Statens institutt for forbruksforskning, er et norsk statlig forskningsinstitutt med fokus på forbruksforskning.

SIFO har det de kaller referansebudsjett, der man kan fylle inn sin egen status og se hvor mye penger folk i samme situasjon må bruke for å opprettholde «akseptabelt forbruksnivå».

For en familie på fire, lik Kristoffer Tvildes, er referansen 11.200 kroner på mat per måned.

– Vi ligger mellom 6000 og 8000 kroner i snitt per måned, sier Tvilde.

Er dette den nye normalen?

Stigende rente, dyrere mat og strøm. Er det den nye normalen, eller er situasjonen forbigående?

– Jeg vil si at dette er smertefullt, som en hodepine, for mange av oss. Og det kan vare en stund. Rentehevingen skal være en paracet som skal få hodepinen til å lette etter hvert, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Rentehevingen er et middel fra Norges Bank for å stagge forbruket vårt. For høyt forbruket er med på å presse prisene opp.

– Jeg tror ikke at slik vi har det nå, er den nye normalen, men det kan ta noe tid før det snur. Norges Bank sier de tror de kan sette renten ned igjen i 2024, men det avhenger av at forbruket vårt roer seg ned.

Sandmæl sier det er liten tvil om at de som får det verst nå, er de som allerede har lite, mens grepene fra Norges Bank også skal begrense de som har mye.

– Vi må bruke mindre penger, noe som gir lavere etterspørsel. Det er selvfølgelig en rekke andre faktorer som har vært med på drive prisene opp, men jeg mener at den aller viktigste faktoren er etterspørselen.