Kronikk: Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle.

Professor Annett Arntzen

Professor Annett Arntzen Foto:

Av
DEL

KRONIKK By- og levekårsutvalget har levert sin rapport til regjeringen (NOU 2020). Ekspertutvalget har arbeidet med problemstillinger som handler om opphopningen av levekårsutfordringer i byer. De beskriver situasjonen i Norge, sammenligner ulike land, drøfter mulige årsaker og faresignaler. Utvalget har vurdert politikken og virkemidlene på området, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og de foreslår tiltak.

De mest utsatte områdene har jevnt over en opphopning av levekårsutfordringer. Flere er utenfor arbeid og utdanning, større økonomiske overføringer fra det offentlige, lavere levealder, flere kommunale leiligheter og dårligere skoleresultater. Rusmiddelproblematikk og kriminalitet. Ungdommer kan ha større utfordringer i sitt psykososiale miljø og dårligere helse enn ungdom generelt. Likevel trives de fleste i sine nabolag. Vi kjenner igjen beskrivelsene, også i Østfold.

Innbyggernes levekår og utvikling av lokalsamfunn henger sammen. Sosiale problemer i nabolagene kan føre til at folk ikke ønsker å bo der. De som har mulighet til det unngår å flytte til, eller flytter vekk fra områdene. Det kan gjøre at opphopningen av levekårsproblemer blir enda sterkere. Lave boligpriser og inntekter kan gjøre at folk ikke vil eller kan investere, og boliger og uteområdene forfaller. Dette i kombinasjon med sosial problemer og flyttemønstre skaper selvforsterkende effekter og nedadgående spiraler.

By- og levekårsutvalget har også sett på om fordelingen av levekårsutfordringer sammenfaller med bosettingsmønsteret til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Innvandrere blir stadig mer overrepresentert blant de med lavest inntekt. Over halvparten av barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn. Svak økonomi gjør at man kun får tilgang til de dårligste boligene i lite attraktive områder, og det er ofte sammenheng mellom segregering etter innvandrerbakgrunn og segregering etter sosioøkonomi. Varierte boligområder med en jevnere fordeling av goder og byrder og mer variasjon av boligtyper kan føre til en positiv sosial miks.

Det å bo i utsatte områder kan ha negative konsekvenser for barn og unge som i sin tur kan begrense mulighetene deres videre i livet. Utvalget foreslår å styrke barnehage- og skoletilbudet i utsatte områder og sørge for gode tjenester til familiene. Det er helt avgjørende for å opprettholde tillit til samfunnets institusjoner at ikke folks utviklingsmuligheter og livssjanser begrenses av hvor du vokser opp.

Det å skape gode lokalsamfunn for alle er viktig innenfor alle politikkområder, i folkehelsearbeidet og i alt som gjøres for å utjevne sosiale forskjeller. Det er spesielt viktig med tverrsektoriell innsats der levekårsutfordringene er størst. Samarbeid mellom stat, kommuner og frivillige kan sette flere virkemidler i sammenheng. Østfold har lange tradisjoner med å jobbe slik. For eksempel Østfoldhelsa som er et partnerskap mellom alle kommunene, fylkeskommunen, høyskolen, sykehuset, frivillighetssentralene, idrettskretsen og Inspiria. Dette partnerskapet jobber sammen for å bedre folkehelsa. Et annet eksempel er det pågående lokalsamfunnsarbeidet i Fredrikstad. Der jobbes det aktivt for å identifisere ressurser og ferdigheter og kapasiteter blant både innbyggerne, frivillige organisasjoner og lokale institusjoner. Utgangspunktet er å fokusere på at alle mennesker og sosiale systemer er rike på ressurser. Disse ressursene må kobles sammen og gjøres kjent. Stikkord for denne nedenfra og oppover modellen å jobbe etter er blant annet områdebasert, relasjonsorientert og inkluderingsfokusert. Betydningen av å øke lokal medvirkning fra beboere, frivillige og næringslivet er også begrunnelser for områdesatsninger både i Norge og internasjonalt.

Rapporten som er overlevert til regjeringen inneholder mange virkemidler og forslag til tiltak som alle har til hensikt å bidra til gode lokalsamfunn for alle. Det er tiltak for å bevare åpne og inkluderende byer og lokalsamfunn i et langsiktig perspektiv, tiltak som fremmer trygge og gode boforhold, gode oppvekstsvilkår, gode levekår og gode forutsetninger for integrering. Fagrådet for sosial ulikhet i helse ved Høyskolen i Østfold ser frem til gode diskusjoner rundt dette og forventer at dette fortsatt settes på dagsorden, at det vil merkes at regjeringen nå har fått mange anbefalinger om hvordan vi kan jobbe sammen for å få til mindre sosiale ulikheter og et mer rettferdig og inkluderende samfunn - for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken