Byplanlegging i Moss før og nå

Av
DEL

KRONIKKDet foregår i dag en debatt om hvordan byen utvikler seg særlig knyttet til den massive boligbyggingen og den gigantiske jernbaneutbyggingen. Det som tegner seg som et mønster er at planleggingen er overført til statlige etater eller til private utbyggere med kommunen som passiv deltaker. Tidligere særlig for 10–15 år siden tok kommunen et klart grep og igangsatte en planlegging av byen gjennom det som den gangen ble definert som «Sentrumsplanen».

Av nyere og større reguleringsplaner som ligger til grunn for sentrale deler av byen er:

Reguleringsplan for jernbaneutbyggingen.

Når det gjelder jernbanereguleringen var det BaneNor som utarbeidet områdereguleringsplanen ved en omfattende bruk av private konsulenter. Ved behandlingen fram til bystyret skjedde dette i samarbeid mellom BaneNor og kommunen med BaneNor i førersetet. Kommunens saksbehandlere foresto den avsluttende innstillingen til bystyret som behandlet reguleringen i november 2016. Ved bystyrebehandlingen ble det ikke reist noen vesentlige motforestillinger. Men det er tydelig at bystyret tok lett på behandlingen og overså bl.a. rømningsveiene ved Mossehallen.

Det pinlige er at man to år etter bystyrets behandling oppdager at man overså rømningsveien ved Mossehallen. Da kan man spørre seg om bystyret ellers skjønte hva de vedtok? De første store konekvenene av reguleringen ser vi imidlertid nå gjennom den massive rivningen av Nyquistbyen.

Reguleringsplan for Verket-utbyggingen

Ved reguleringen av bydelen Verket var det den private eieren Høegh Eiendom som gjennom sine konsulenter fremmer en fiks ferdig reguleringsplan på vegne av kommunen og som bystyrer nærmest med akklamasjon vedtok. Resultatet ser vi på eiendommen i dag med en massiv blokkbebyggelse hvor de få områdene som byens befolkning ville ha litt glede av, som elvebredden langs Mosseelva og strandområdene langs Mossesundet, er redusert til noen smale og ufremkommelige areal.

Oppstart av reguleringen av Amfi-området

Olav Thon-gruppen har varslet oppstart av en omfattende regulering av de mest sentrale sentrumsområdene. Vi kan kalle det» indrefileten» i Moss sentrum. Gjennom sine konsulenter har Amfigruppen startet et planarbeidet uten at man har klarhet i hvilken krav kommunen vil stille til utbyggingsmønster eller arkitektoniske kvaliteter.

Hvordan burde kommunen tatt tak i utfordringene?

Vi må tilbake til vår nære planhistorie ved oppstart av planleggingen av sentrum for 15 -20 år siden. Da kan vi få fram et eksempel på en aktiv kommunal planlegging. På slutten av 1990 åra ble det et press på kommunen for å få til en samlet plan for sentrumsutviklingen. Da merket man en økende interesse for å investeringer i sentrum. Men p.g.a manglende planer stoppet dette opp. Dette ført til at det ble tatt initiativ for å få i gang et arbeid med en kommunedelplan etter Plan -og bygningsloven. Arbeidstittelen for planleggingen ble «Sentrumsplanen»

Oppstart av sentrumsplanarbeidet.

Dette førte til at kommunen etablerte en egen prosjekt organisasjon med et sammensatt fagteam og med politisk styringsgruppe. Fagteamet utarbeidet et første utkast som fikk en bred behandling i forskjellige fora. Det endelige planen ble enstemmig vedtatt av bystyret i 2000 under ledelse av ordfører Gretha Kant godt hjulpet bl.a. av avdøde politikere som Paul E. Krogvold og Erik Roth Nilsen. Det var med hjemmel i denne planen det ble vedtatt en kommunedelplan med direkte gjennomføringshjemmel som en av de første i landet. Dette førte til et ble utløst store investeringer i Sentrum. Planen ble rullert i 2005 og bystyret vedtok at hovedtrekkene skulle videreføres. Til planen ble det også utarbeidet et en arkitekturpolitisk program og designhåndbok.

Hva er det viktigste resultatet av denne planen?

Sentrumsplanen åpnet for en rekke investeringer bl.a. Amfisenteret. Det ble etablert et fjernvarmesystem i samarbeid med Mølla som i dag eies av Lantmännen. Fjernvarmeanlegget dekker i dag sentrum med tilstøtende areal på Verket og på Jeløy. Statkraft som har konsesjon for driften. Med hjemmel i planen ble det også innført et nytt kollektivsystem med bl.a. en bussgate i Th. Petersonsgate. Denne ble videreutviklet og fungere bra også til dags dato.

Kirkeparken videregående skole ble bygget i sentrum.

Det aller viktigste grepet i planen var å gi hjemmel til å bygge videre på Kirkeparkens eldre bebyggelse til en fullverdig videregående skole i sentrum. Det ble i Sentrumsplanen foretatt justeringer og utvidelser av byggearealet. Bl.a. ble det forutsatt at det gamle undervisningsbygget og bibliotekbygningen fra 1920 tallet, begge med en verneverdi teglarkitektur skulle bevares. Planen ga hjemmel til at Østfold fylkeskommune kunne videreutvikle en fullverdig videregående skole i Moss sentrum. Dette førte også til at fylkestinget i Østfold kunne vedta Moss sentrum for etablering av ny videregående skole i Mosseregionen.

Kirkeparken videregående skole startet sin historie i 1832 under navnet «Moss borgerlige realskole» med 36 gutter og tre lærere. Fra 1839 fikk skolen en nybygd tømmerbygning midt i byen, på samme tomt som skolen står i dag. Et nytt skolebygg i teglstein sto ferdig i 1882. Bygningen hentet elementer fra sin nærmeste nabo, byens kirke. Dette bygget fra 1882 ble rehabilitert og huser i dag skolens ledelse, administrasjon, elevtjeneste og TO avdelingen (+ noen undervisningsrom).

Kirkeparken som signalbygg i sentrum.

Østfold fylkeskommune utlyste en arkitektkonkurranse, som meget velrenommerte arkitekter og landskapsarkitekter vant og som vi ser resultat av i dag. Byggingen av de nye skolen startet i 2006 og sto ferdig i sin nåværende form i 2009, Skolen har et totalt begygd arael på 22000 m2 0g har i dag ca. 1000 elever og ca. 180 ansatte.

En offensiv kommune må ta initiativ i planarbeidet.

I det foregående har jeg forsøkt å få fram hva en offensiv planlegging kan før til når kommunen tar et klart initiativ i planlegging i motsetning til at man blir passive mottakere av private planer som stort sett dekker utbyggernes ønsker og behov.

Jeg syntes eksempelet om lokaliseringen og byggingen av Kirkeparken v.g.s. kan stå som ett eksempel på hva en offensiv kommunal planlegging kan føre til for utvikling av offentlige tilbud og service.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags