Vi bekjemper ikke antidemokratiske krefter med å svekke demokratiet

Bråk: Ved to anledninger de siste månedene har grupperinger med klare høyrekestreme holdninger vist sitt ansikt.

Bråk: Ved to anledninger de siste månedene har grupperinger med klare høyrekestreme holdninger vist sitt ansikt. Foto:

Av
DEL

Debatt27. oktober i år fikk Moss et uhyggelig besøk av omkring førti nazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen. Oppstilt i gågata i sentrum gulpet de opp sin konspiratoriske appell mot det de mener utgjør folkefienden; en globalistisk «homolobby» primært bestående av sionister (jøder), mainstream-media og liberale politikere. Kombinert med deres altfor tilgivende syn på vold er det derfor ikke rart at politiet valgte å sette inn massive styrker i Dronningens gate denne dagen. Det er heller ikke vanskelig å forstå de av innbyggerne som følte at deres bevegelsesfrihet ble truet av at den hatefulle motstandsbevegelsen fikk demonstrere midt i Moss sentrum. Det er på bakgrunn av disse konfliktlinjene at lokalpolitikere fra AP, SV, MDG og Rødt utfordret ordfører Hanne Tollerud med en interpellasjon i bystyremøtet 13.11.18 på hva hun ville gjøre for å innskrenke Den nordiske motstandsbevegelsens ytringsmuligheter. Ordføreren møtte dem på lang vei, og retningen på forslagene hennes bærer preg av å være lettvinte løsninger med udemokratiske midler.

Ordføreren foreslår kort oppsummert tre grep: 1) at kommunen skal benytte alle lovlige virkemidler for å hindre organisasjonen å demonstrere i Moss, 2) at kommunen skal be lovgiver om økte bevilgninger til relevante myndigheter for bekjempelsen av ekstreme organisasjoner og 3) at kommunen skal be lovgiver om å vurdere en endring av lovverket slik at Den nordiske motstandsbevegelsen blir forbudt i Norge. Der punkt nr. to er et uproblematisk forslag hører de to andre ikke hjemme i et fritt demokrati. Retten til å demonstrere er en fastsatt del av ytringsfriheten i grunnloven og er en vesentlig kanal for ytre seg offentlig i demokratier. Så lenge Den nordiske motstandsbevegelsens talere ytrer seg innenfor lovens rammer, må vi godta deres rett til det, uansett hvor provoserende de kan virke. Vi har allerede et lovverk som slår ned på oppfordringer til vold, rasisme, trusler o.l. Men det viktigste er uansett at vi i så fall dømmer etter ytringen er sagt, ikke på forhånd. Prinsippet om at vi ikke sensurerer, altså nekter ytringer før de i det hele tatt kan vurderes av offentligheten, er kanskje det største skillet mellom autoritære og liberale stater.

La det være klart at motstandsbevegelsen ikke er en vanlig organisasjon. Blant deres hjertesaker finner man å kriminalisere «homolobbyen», full stopp av ikke-nordisk innvandring samt en repatriering (hjemsendelse) av alle «rasefremmede» mennesker. Flere av medlemmene deres kan knyttes opp til lovbrudd og demonstrasjonene deres, særlig i Sverige, har tidligere endt med voldelige sammenstøt mellom politiet, motstandsbevegelsen og deres motdemonstranter. Allikevel sliter jeg med å forstå hvordan et forbud av organisasjonen som helhet vil påvirke det faktum at miljøet for meningene fortsatt er der. En ny, minst like ekstrem organisasjon kan etableres med de samme medlemmene under nytt navn. Internett og sosiale medier har dessuten fjernet de fysiske barrierene som tidligere kunne ha hindret meningsfeller i å organisere seg. Som Norge på aller verste måte har erfart før, kan ekstreme meninger til det punket at de utgjør en reel trussel for samfunnet, vokse fint alene. Derfor er det utrolig viktig at vi ikke forviser de ekstreme gruppene til mørket der vi verken kan se eller konfrontere dem, men heller tolererer at de ytrer seg på våre premisser.

Et forbud mot motstandsbevegelsen vil kun bygge opp under konspirasjon deres om en «homolobby»-elite som diskriminerer meningsmotstandere. At det er visse tanker og meninger bystyret og eventuelt lovgivere mener er ulovlige å ha, selv om ordførerens forslag og ikke minst berettige bekymring ikke handler om tankene deres, men tidligere voldelige og antidemokratiske handlinger. Det er allikevel ikke å komme bort fra at forbud nødvendigvis ikke er den riktige veien å gå. Tyskland som har kjørt den linjen siden andre verdenskrig har ikke klart å stoppe de nazistiske grupperingene, men har i tillegg skapt en grobunn for mistro der det svært høyrepopulistiske partiet «Alternativ for Tyskland» har vokst seg til landets tredje største partiet. Lignende tendenser kan vi se hos vår nabo Sverige hvor «no-platform»-tankegangen har hatt stor støtte. Kritikk av de liberale styringspartienes politikk har av flere blitt avfeid som ekstremisme og rasisme, og resultatet ble som vi så i det svenske valget, at Sverigedemokratene som organiserte flere av disse kritiske stemmene, fikk hver femte stemme. Et parti som Den nordiske motstandsbevegelsen tidligere har klart å innfiltrere slik at deres pressetalsmann Per Oborg ble valgt inn i kommunen Ludvika.

Nært ingen ønsker Den nordiske motstandsbevegelsen velkommen i Moss. De står imot de liberale verdiene de fleste av oss holder så nært og jeg er stolt av den fredelige motstanden de over tohundre mossingene i motdemonstrasjonen viste 27. oktober. Men i vår søken etter å hindre illiberale krefter må vi ikke falle i den fella at vi blir det selv. Jeg vil tørre å påstå at en bevegelse som bare har noen titalls medlemmer i Norge, ikke er en større trussel mot demokratiet enn å hindre retten til å demonstrere og organisere seg fritt. Så til ordførerens forslag; Menes det virkelig at å hemme Den nordiske motstandsbevegelsen er viktigere enn grunnleggende demokratiske prinsipper? Videre, akkurat hvordan tenker man at et forbud av organisasjonen vil være en effektiv måte å bekjempe meningene deres på?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags