Pedagoger i Moss: – Utvid forsøket med leksefri skole

Lekser eller ikke:  – Lekser må erstattes av andre måter å repetere/forsterke stoff som er gjennomgått i skoletimene, skriver kronikkforfatterne.

Lekser eller ikke: – Lekser må erstattes av andre måter å repetere/forsterke stoff som er gjennomgått i skoletimene, skriver kronikkforfatterne.

Av
DEL

KRONIKKVi er en gruppe erfarne pedagoger fra Moss som mener at det er gode grunner til å anbefale at forsøket med leksefrie grunnskoler i Moss kommune bør utvides. Selv om forskningen på området er delt, finnes det studier som viser at læringsutbyttet av hjemmelekser er begrenset. Noen ganger kan læringsutbyttet til og med være negativt. Hjemmelekser skal være en repetisjon av stoff elevene har gjennomgått på skolen, slik at de skal kunne være i stand til å klare leksene på egen hånd. Men om man ikke har forstått stort av det læreren gjennomgikk, og det ikke finnes voksne hjemme som kan hjelpe, er det ikke underlig at mange barn blir frustrerte og føler at de ikke mestrer skolen. Et slikt «utenforskap» er selvforsterkende.

Gruppa vår er selvfølgelig enig i at repetisjonslæring er en nødvendighet, men med en litt annen organisering av skolehverdagen kan dette foregå i skoletiden, med en lærer tilstede for å hjelpe. Det vil gi alle elever samme mulighet til leksehjelp. Norske skoleelever driver med mange fritidsaktiviteter og ofte blir hjemmelekser da en stressfaktor, både for barna og foreldrene. Om repetisjonslæringen gjennomføres i skoletiden vil barna, på samme måte som de voksne, være ferdige med arbeidsdagen når de drar hjem fra skolen (jobben).

Som kjent foregår det allerede forsøk med leksefri skole i Moss. Initiativet til dette forsøket kom fra elever med valgfag «Demokrati i Praksis» på Bytårnet skole. Elevene mente at de burde hatt flere skoletimer i uka i stedet for masse lekser etter skoletid. I sin argumentasjon sa elevene blant annet: - De fleste lærer ikke så mye av leksene fordi de bare ser på lekser som en plikt og velger å skynde seg for å bli ferdig. Et annet problem er at ikke alle elever har godt utdannede foreldre som kan hjelpe dem med leksene og at dette skaper større sosiale forskjeller. Løsningen er leksefri skole med én skoletime ekstra hver dag med lærerne tilstede for å hjelpe til.

Elevene på Bytårnet skole sendte brev til alle de politiske partiene i Moss og ba om at partiene tok et initiativ for å innføre leksefri skole i Moss. Som eneste parti tok Rødt tok tak i saken. I sin begrunnelse uttalte Rødts representant i utvalget for Skole, Oppvekst og Kultur (SOK): - Én viktig grunn til at Rødt går inn for leksefri skole er at norsk forskning (Statistisk sentralbyrå, 2010) viser at elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn faktisk har større faglig utbytte av en skole uten lekser. Studien er begrenset, men den viser at heller ikke elever med høyere sosioøkonomisk bakgrunn har særlig stort faglig utbytte av lekser. Vi er fullstendig klar over at det ikke bare er å fjerne leksene. Lekser må erstattes av andre måter å repetere/forsterke stoff som er gjennomgått i skoletimene. Når enkelte motstandere «frykter» at noen elever likevel vil jobbe hjemme for å forbedre resultatene sine har de misforstått poenget med forsøket. Ingen vil forby noen å hjelpe barna med skolearbeidet, og heller ikke forby elever å jobbe med skolesaker hjemme. Det er obligatoriske hjemmelekser i de enkelte fagene som skal bort i dette forsøket.

Rødt fremmet en interpellasjon i bystyret, og i et tilsvar til denne anbefalte ordføreren at Ungdommens Bystyre burde få uttale seg. Ungdommens Bystyre stilte seg udelt positive, og to representanter for ungdommene deltok i møtet da et venstreflertall i SOK (Utvalget for Skole, Oppvekst og Kultur) gikk inn for at man skulle invitere barne- og ungdomskoler i Moss til å prøve ut leksefri skole i skoleåret 2018/2019. Bare Høyre stemte mot. 

Forutsetningen for et slikt forsøk var at elever, lærere og foreldre skulle være enige om å bli med. Det var tilfellet på Ramberg skole. Et stort flertall av elevene ville teste det ut. Det samme gjaldt blant lærerne og skoleledelsen. Da foreldrene ble spurt om de ønsket leksefri skole svarte 385 foreldre ja, mens 188 sa nei. Som eneste skole i Moss har Ramberg derfor hatt forsøk med leksefri skole siden høsten 2018.

På spørsmål fra Moss Avis om grunnen til at Ramberg ønsket å bli med på forsøket svarte rektor Anne Merete Johannessen: - Vi ville prøve det ut for å se om vi kan sikre at vi får tilstrekkelig med repetisjoner og overlæring i skoletiden. Ved ikke å ha lekser, vil vi få frigjort mer tid på skolen. Vi slipper å bruke tid på å gjennomgå lekser. Det kan også være en god motivasjon for elevene. De er opptatt av at fritid skal være fritid. Mye fritid blir borte fra dem ved å gjøre lekser. De vil heller gjøre andre ting.

I skrivende stund foreligger ingen formell statusrapport fra forsøket på Ramberg, men uformelle signaler fra både rektor og lærerkollegiet forteller at forsøket så langt er vellykket. Som nevnt innledningsvis er ikke forskningen på området entydig, og man kan vel også kalle den mangelfull. Det ville derfor ha vært formålstjenlig å invitere forskere fra høyskole eller universitet til å følge videre forsøk gjennom komparative effektstudier.

Gruppa anbefaler derfor at politikerne vedtar å invitere flere grunnskoler i Moss til å delta i forsøk med leksefri skole. Det er enklere å gjennomføre tiltaket innenfor rammene av en heldagsskole.

LES OGSÅ:

Om inkluderende skoler har inkluderende undervisning

Elevvennlig leksepraksis eller leksefri?

– Vi trenger elevvennlig leksepraksis

Leksefri skole- er det veien til god læring?

Moss kommune og pengebruk

Leksefri skole eller ikke?

Den leksefrie skolen- en utopi?

Hvorfor må vi gjøre lekser på fritiden vår?

Gi barna fritida tilbake

Ønsket om leksefri

Råde ser på leksefri og velferdsteknologi

Innfører mobilfrie ungdomsskoler i Moss

Enige om å prøve leksefri på Ramberg skole

Ungdommens bystyre vant fram med leksefri-forsøk

Vil prøve leksefri også i ungdomsskolen 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags