– Ta med et kart til Det hvite hus

Fra Jeløy til Washington: Statsminister Solberg skal til USA. foto: terje holm Bildetekst

Fra Jeløy til Washington: Statsminister Solberg skal til USA. foto: terje holm Bildetekst

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk signert statsviter Gunnar Listerud, Våler. Statsviter

DEL

KronikkI Politisk kvarter 2. januar fikk statsminister Erna Solberg et godt råd fra Jonas Gahr Støre; «Ta med deg et kart over våre interesseområder til USA.»

Jeg mener også at det vil være fornuftig med et godt kart over nordområdene som tydelig viser Nordpolen og beliggenheten til våre strategisk viktige øyer som Svalbard, Jan Mayen og Bjørnøya. Det vil også være bra å vise utviklingen av iskanten gjennom de siste 50 årene og en oversikt over fremtidens skipsruter utenfor vår kyst mot nord og videre gjennom nordøst-passasjen. Disse rutene vil redusere skipstrafikkens bruk av drivstoff for båter mellom Europa og Asia med mer 35 prosent.

I tillegg må kartet vise Norges strategiske plassering i Nord-Europa med kort avstand til de Baltiske land, Island, Finland og Sverige. Selvsagt må Russlands havner for strategiske undervannsbåter med kjernevåpen på Kola og viktige militære installasjoner i våre nærområder synliggjøres. Med unntak for noen militære miljøer i Pentagon tror jeg det hos vår viktigste allierte er få som har kjennskap til hvor Norge ligger, og hvilken viktig strategisk beliggenhet Norge har i Nord-Europa.

At Norge forvalter enorme naturressurser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet må forklares som en passende innledning til hvorfor Norge legger så stor vekt på Parisavtalen som Trump vil trekke seg fra. Imidlertid kan ikke USA, ifølge de dokumenter USA undertegnet før Trump ble president, trekke seg fra avtale før etter 4. november 2020. Forurensning av havområdene og miljøpolitikk er temaer som vår statsminister ikke kan komme unna selv om Trump ikke er interessert. Her er det bare å vise til bildene av hvalen som ble funnet død utenfor Sotra med 30 plastposer i magen. Det var bilder som gikk verden rundt og kom sikkert også til Washington.

Det kan ikke være tvil om at forsvars- og sikkerhetspolitikk blir de viktigste temaene. Her kan vår statsminister legge vekt på hvor godt Norge bidrar både til USAs forsvar og de øvrige Nato-land gjennom sin fagkunnskap på etterretning og overvåking av vår store nabo. Vi må ikke glemme at Russland regelmessig driver øvelser og utprøving av nye våpen i våre nærområder i Barentshavet. Samtidig er det av stor betydning at statsminister Erna Solberg får president Trump til å gjenta USAs forpliktelse til å være det ledende landet i NATO og stå ved sine sikkerhetsforpliktelser overfor Europa. Forsvar og sikkerhet er områder der løsningene må være multilaterale forpliktelser.

Det er betryggende at Nato og USA ber om å få investere på Rygge flystasjon for å legge til rette for mottak av allierte fly i en krisesituasjon. Vi må dessverre erkjenne at vi er tilbake til mye av det vi husker fra den kalde krigens tid. Da var flere britiske og amerikanske skvadroner av kampfly utpekt til å ha Rygge flystasjon som sin base for å styrke forsvaret av nordområdene.

Det vil være politisk gunstig for Norge dersom vår statsminister har med seg en godkjenning fra Norges regjeringen til USAs president om at Norge ønsker Natos utbyggingsplaner for Rygge flystasjon velkommen og at de bør gjennomføres under norsk kontroll. Det kan bli av stor betydning for Rygge flystasjons framtid som en betydningsfull militær flyplass med mange militære og sivile arbeidsplasser og et viktig bidrag til luftsikringen av de mest befolkede områdene i Norge.

Erna Solbergs besøk til Det hvite hus vil bli fulgt med stor oppmerksomhet. Det skal bli interessant å se hvordan hun kommer ut av det med en president som ikke er kjent for å være nevneverdig høflig. Det gjenstår å ønske henne lykke til i Det hvite hus der hun møter lederen for den stat som norsk forsvars- og sikkerhet har vært knyttet til helt siden 1950 da USA og Norge inngikk en avtale som bidro til at Norge i løpet av årene 1950–1968 mottok våpenhjelp på 6719 millioner kroner etter daværende kroneverdi! Norge mottok blant annet 529 jagerfly, 10 marinefartøyer og 200 000 håndvåpen av forskjellige slag. I tillegg ble utbygging av flystasjoner, drivstoffanlegg, kontroll- og varslingstjenesten og mange andre anlegg betalt av Nato gjennom et fellesfinansieringsprogram. Vi har mye å takk USA og Nato for!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags