Makt og kultur på vikende front

Godt væpnet: – Demokratier har dessverre sine ulemper, men det finnes ikke bedre alternativer. Men dessverre jobber demokratiet i motbakke, skriver Gunnar Listerud. Bildet er fra Afghanistan.

Godt væpnet: – Demokratier har dessverre sine ulemper, men det finnes ikke bedre alternativer. Men dessverre jobber demokratiet i motbakke, skriver Gunnar Listerud. Bildet er fra Afghanistan.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkHelt fra kolonialismens tid på 1500-tallet har Europa dominert verdensutviklingen. Enorme rikdommer ble sikret, og europeisk kultur og styresett ble presset på koloniene. Det var Europa som styrte og dominerte verden.

Hopper vi over to verdenskriger og en rekke frigjøringskriger der kolonimakter mer eller mindre ble kastet ut av de landene de hadde utbyttet og gjort seg rike på, ender vi opp i slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene. Fortsatt med europeisk dominans, men da med hjelp fra Nord-Amerika. USA sto fram på verdensarenaen og tok føringen i den vestlige verden. Det var USA som sørget for opprettingen av Folkeforbundet og FN. Vest-Europa ble samlet og beskyttet mot Sovjetunionen og Kina. De gamle europeiske stormakters dominans ble utfordret av den kommunistiske ideologi anført av diktaturer i Sovjetunionen og Kina.

Vi fikk en tid der USA ledet de vestlige demokratier og holdt sovjetisk imperialisme i sjakk gjennom sitt nærvær i Europa og oppbyggingen av NATO. USA holdt de demokratiske statene i Europa samlet mot trusselen fra kommunismens ekspansjon i Øst-Europa og i verden for øvrig. Vestens kultur og dominans var truet.

Etter et enormt rustingskappløp gjennom den kalde krigen (fra slutten av 1940-årene til slutten av 1980-årene) kollapset Sovjetunionen i 1991 og vi fikk en periode med avspenning og samarbeid mellom Vesten og Russland. De landene i Øst-Europa som var blitt påtvunget kommunismen fikk tilbake sin frihet og valgte å orientere seg vestover. Russland fikk etter en tid ledere som ga landet og russerne tilbake sin verdighet. Dessverre gjorde de vestlige demokratier flere tabber i sitt forhold til omverdenen i denne perioden. Det bidro blant annet til at vi i dag er inne i en ny kald krig med Russland. Vestens forsøk på samarbeid ble av Russlands ledere tolket som forsøk på å dominere. Russland under Putin fikk gradvis en bedre økonomi og ga det nye kapitalistiske Russland en mulighet på nytt til å delta aktivt i det globale maktspillet.

I den nye tiden oppsto nye trusler mot de vestlige demokratier gjennom terrorgrupper og ekstreme grupperinger med utspring i land som ikke hadde fått ta del i den velstandsutvikling de vestlige land hadde. Samtidig kom Kina på offensiven i handel og samarbeid med mange utviklingsland med store naturresurser. Det gjaldt spesielt i Afrika der det har vist seg hvilke katastrofer de gamle kolonimaktene etterlot seg.

I den kulturelle og økonomiske kampen vi i dag opplever, har dessverre de vestlige demokratier et handikap i forholdet til diktaturene de blir utfordret av. Det viser seg gang på gang at beslutningsprosessen i et diktatur er enklere enn i vestens demokratier. Når det gjelder militært forsvar, har de vestlige land sovet i timen. Et unntak er USA. Mens de vestlige land prioriterte annerledes, rustet Russland opp og har vist at Putin er villig til å bruke militær makt. Når vesten i tillegg står midt oppe i lederkriser, er det fare på ferde for et Europa som i århundrer dominerte den globale utviklingen.

I dag presses Europa fra alle kanter. Millioner av mennesker ønsker seg til de vestlige demokratier. Vesten har oppdaget for sent at det blant annet burde vært gjort endringer i den globale ressursfordelingen for mange år siden. Det er noe galt fatt når vi i vesten spiser oss nesten i hjel mens millioner av mennesker sulter bare noen timers flytur sør for oss. Det må være gjort feil i internasjonal handels- og bistandspolitikk når vårt styresett og kultur blir presset fra alle kanter uten at de «gamle» kolonimakter vil komme med fornuftig hjelp. Det er ikke vanskelig å være enig med Jens Stoltenberg når han til Aftenposten sier at ..»Verden er mer ustabil enn den var, og på det sikkerhetspolitiske området har det gått i gal retning».

Når kampen om ressurser og innflytelse umuliggjør løsninger på konflikter som har pågått i årevis, bør noen innse at verden styres feil. Land med diktatoriske styresett har store fordeler i kampen mot de vestlige demokratier. Demokratier har dessverre sine ulemper, men det finnes ikke bedre alternativer. Men dessverre jobber demokratiet i motbakke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags