Nei til militær bruk av verdensrommet

Av
DEL

KRONIKKUSAs president Donald Trump ønsker å opprette en forsvarsavdeling til bruk i verdensrommet. Han ser bort fra alt som tidligere er avtalt om å holde verdensrommet utenfor et militært kappløp. Han er mest opptatt av USAs makthegemoni i forhold til andre kjernevåpenmakter, spesielt Russland.

Det er påfallende å registrere at USAs president i en så følsom sak ikke konsulterer verken sine allierte eller andre kjernevåpenstater før han setter i gang. Uten hensyn til hva tidligere presidenter har undertegnet av avtaler med Russland eller i FN vil han nå militarisere verdensrommet.

Selv under det kaldeste av den kalde krigen greide USA og Russland å inngå avtaler om å forhindre bruk av verdensrommet til militære formål. Også i FN ble konvensjoner inngått. Allerede i1975 skrev jeg en avhandling om samarbeidet mellom USA og daværende Sovjetunionen i perioden 1958–1973. I den gjennomgikk jeg alle avtaler som ble inngått mellom de to supermaktene i den perioden.

Til tross for et kjølig politisk forhold ble det inngått 118 avtaler om samarbeid, inkludert 13 innenfor det militære området og sju multilaterale avtaler i FN.

Den første avtalen om verdensrommet ble inngått allerede i 1963. Da var det enighet om et forbud mot kjernefysiske prøver i atmosfæren, i det ytre verdensrom og under vannet. Avtalen var av ubegrenset gyldighet. I 1970 ble en avtale om ikke-spredning av kjernefysiske våpen vedtatt i FNs Generalforsamling, og en avtale om tiltak for å redusere risikoen for at kjernefysisk krig skal bryte ut ble inngått i 1971.

Det ble også inngått en rekke avtaler for å binde USA og Sovjetunionen sammen i samarbeid på en rekke områder. Det ble også arrangert flere toppmøter som bidro til forståelse for behovet for samarbeid. Allerede i 1959 møtte president Eisenhower Nikita Khrusjtsjov, leder i Sovjetunionen i perioden 1953–1964. Senere møttes Kennedy og Khrusjtsjov (1961), Johnson og Kosygin (1967) og Nixon møtte Bresjnev to ganger (1972 og 1973). Disse møtene bidro til et fundament for forståelsen av å holde verdensrommet fritt for et militært kappløp.

I den nevnte avhandling kom jeg fram til at det er fire forutsetninger for å utvikle et gjensidig godt forhold mellom USA og Russland må innfris:

  • Militærkappløpet må stanses på grunnlag av paritet både når det gjelder offensive og defensive våpen
  • Normale handelsforbindelser må komme i stand til fordel for begge parter
  • Partene må legge begrensninger på seg selv og ikke utnytte internasjonale kriser til å oppnå egne politiske mål på bekostning av den andre parten
  • Forhandlinger og konsultasjoner må gjennomføres regelmessig og til begge parters tilfredshet.

I dagens situasjon blir ingen av disse punktene fulgt av de to supermaktene. Da kan det gå galt i deres forhold. Jeg er enig med dem som hevder at verden er mer utrygg enn på lenge. Det skyldes primært ledere som ikke erkjenner at alle er avhengig av alle på den lille planeten vi lever på. Da nytter det ikke med «alenegang» og «jeg og mitt først». Så må verdens mektigste stater innse at de har et større ansvar enn de øvrige landene. De må gå foran og vise at det lar seg gjøre å løse konflikter og uenighet på en fredelig måte.

Norge arbeider aktivt på den internasjonale arenaen for å bli nytt medlem i FNs sikkerhetsråd. I denne forbindelsen må den norske regjeringen ta et initiativ for å få stoppet president Trump fra å militarisere verdensrommet. Jeg tror dessverre at den amerikanske presidenten ikke ser hvilke alvorlige konsekvenser et militært kappløp i verdensrommet kan føre til. Norge må stå fram og si nei til militarisering av verdensrommet! Da kan den norske regjeringen vise verden at Norge er et land å satse på som medlem av FNs sikkerhetsråd.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags