I Norge er forfatteren Leif GW Persson sannsynligvis mest kjent som nettopp det; forfatter. Men i hjemlandet Sverige er kriminologen GW (som han kalles) like mye et kjent TV-ansikt gjennom sin medvirkning i TV4s «Etterlyst» og nå sist «Veckans Brott». I sin tweed-dress og bustete hår kommer han med kvalifiserte betraktninger rundt det meste innen fagområdet. Men den det er et langt sprang fra GWs enkle arbeiderklasseoppvekst til den statusen har i dag. Og det er nettopp det hans selvbiografi handler om; klassereisen.

At GW skriver godt er ikke akkurat noe nytt. Hans krimromaner er noe av det ypperste innen nordisk krim, og fortjener alle de leserne de kan få. Det gjør i stor grad også «Gutten til Gustav». Her snakker vi rett og slett om en usedvanlig velskrevet og ærlig fortelling om eget liv. Selv mener GW at det hans fortelling om sin egen klassereise slik han husker den. Da er det egentlig ikke så nøye om han» husker litt feil» til tider. Spesielt forholdet til foreldrene, moren som alltid var «syk» og faren (Gustav) som var en klippe både på jobb og hjemme – helt til alt plutselig blir revet bort – er ærlig fortalt.

At han hadde et ikke-eksisterende forhold til sin mor helt til hennes død, er sterk lesing. Det er også hans beskrivelse av selvmordstanker og angst etter den såkalte Geijer-saken på 70-tallet, og sitt overdrevne alkoholforbruk.

Som med GW Perssons romaner er dette en bok som blir sittende igjen i hode og hjerte lenge etter siste side er lest.