Da hadde lokalavisene på hjemstedet hans allerede omtalt saken en rekke ganger. Det skulle ta fire år før stefaren ble dømt for å ha påført Christopher skadene han døde av.

Boken til Gangdal kan ikke gi noen Christoffer tilbake. Den gir heller ingen klare svar på hva som egentlig skjedde. Men han ønsker nok at du nok «skjønner det sjøl».

Boka er blitt et ryddig og sterk dokument på hele prosessen. Selv om verken stefaren eller moren til Christoffer har ønsket å ha noen egen stemme i boken.

Det triste med den, er at den tidvis bare blir en slags altfor privat familiefeide med bare tapere. Det nye med den, og som gjør denne boka absolutt leseverdig, er at Gangdal også har forsøkt å belyse rollene til alle dem som var rundt Christoffer.

Hvorfor skjønner verken besteforeldrene, faren, skolen, lærerne, kommunen, politiet eller helsevesenet hva som skjer med Christoffer før det er for sent? Hvorfor snakker ingen av dem sammen?

Og er det rimelig å straffe en lærer som har varslet rektor, fordi læreren ikke har fulgt opp om varslet ble tatt videre?

Christoffer Kihle Gjerstad døde da han bare var åtte år. Gangdal forsøker i boka å gi et bilde av Christoffers oppvekst og atferdsvansker, og problemene som oppsto da moren fikk en ny samboer.

Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Og det er hennes rolle som har fått mange til å engasjere seg ekstra i denne triste og tankevekkende saken.
Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hvordan kan det ha seg at en mor ikke reagerer?

«Jeg tenker nok du skjønner det sjøl» var Christoffers eget svar når noen spurte hvor skadene hans kom fra.

Til tross for at Gangdals bok om Christoffer er ensidig fortalt, er den grundig, sterk og viktig. Gangdal starter med å fortelle om sin egen bror, noe som kun virker forvirrende og sentimentalt og som med fordel kunne vært luket ut.

Til slutt sitter man derimot igjen med avmakt og en undring om man selv kunne ha klart å avverget at noe lignende kan skje igjen.