Gå til sidens hovedinnhold

Mektig roman fra Stefánsson

Artikkelen er over 10 år gammel

Jón Kalman Stefánsson begynte sitt forfatterskap som lyriker i 1988, etter det har han høstet stor ære som romanforfatter. Tre ganger er han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

 I 2005 mottok han den store islandske litteraturprisen for romanen «Sommerlys og så kommer natten».

«Himmelrike og helvete» handler om Bárdur og gutten. Bárdur er fisker, men drømmer om et annet liv, derfor har han også boken «Det tapte paradis» i sekken sin, en bok han har lånt på hjemstedet «Plassen».

Gutten har han lagt sin trygge hånd rundt og de sover anføttes i rorbua i vente på å komme ut på fiske. Da det er klart reiser seks mann ut i en åpen båt. Fisket er godt – men brått blir de overrasket av uvær.
Bárdur oppdager at han har glemt skinnkjortelen på land og taper kampen mot snø, vann, is og kulde. Gutten står alene igjen og bestemmer seg for å levere tilbake boken Bárdur hadde i sekken.

Gutten tar bena fatt for å komme seg til «Plassen», en strevsom reise. Underveis bestemmer han seg for å utføre oppdraget sitt og deretter ta sitt eget liv.
Titt og ofte dukker Bárdur opp og vil gjerne ha ham over på den andre siden.

Vel fremme i «Plassen» møter gutten forskjellige menneskeskjebner og forfatteren forteller deres historie og skjebner med en skarp og velformulert penn.

«Himmelrike og helvete» er en stor roman, ikke rent sidemessig, men innholdsmessig og språkmessig. Jón Kalman Stefánsson leker med ord og stetter dem sammen på en storartet måte.

Som leser blir man fanget av setningene og blir sittende igjen og undres over hvor mye saklighet det er mulig å få inn i de korteste setninger. Dette er rett og slett en gripende fortelling som både stiller og svarer på mange av livets spørsmål. «Himmelrike og helvete» er både vakker og regelrett knusende.

Tone Myklebost skal også ha all ære for oversettelsen, hun har klart å beholde det genuine i Stefánssons språk.