Om mordets moral fra Ekman

"Mordets praksis"

"Mordets praksis"

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Så har svenske Kerstin Ekman igjen sett seg tilbake. Denne gang til Stockholm på tidlig 1900-tall.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Fortelleren i denne lille, men samtidig innholdsrike romanen legen Pontus Revinge, mangler både sosial trening og penger. Han er attpåtil ensom og er tvunget til å jobbe blant byens mange løsslupne kvinner. Men så blir han assistentlege til den ekle doktor Skade.

Del på Facebook

Skade sikler etter sin purunge stedatter Frida til Revinges store fortvilelse. Han er nemlig også besatt av den unge kvinnen og begynner å leke med tanken på å rydde kollegaen av veien.

Ekman fletter på finurlig vis inn Hjalmar Söderbergs klassiske roman «Doktor Glas» i denne roman ved å la Revinge være besatt av ikke bare Frida, men også av litteraturen og spesielt samtidige Söderbergs utgivelser. Forfatter og lege møtes et bar flyktige ganger underveis i romanen også, og Revinges liv kan ligne på Doktor Glas.

Resultatet er blitt en forbløffende roman der skam, lidenskap, verdighet og lengsler er sentrale. Men Ekman dveler også ved drapet på Skade, som Revinge ser ut til å komme unna med. Men frykten for å bli oppdaget er nær ved å velte ham psyksisk og fysisk over ende.

Ekman er kanskje mest kjent for kriminalromaner som «Hendelser ved vann» i Norge. De senere årene har hun derimot latt seg fascinere mer av psykologiske og sosiale aspekter. Dette kommer fram til fulle i denne romanen der vi som lesere nesten føler vi er i Stockholm sammen med Revinge under sykebesøk og influensaepidemier.

«Mordets praksis» er rett og slett velskrevet, troverdig og imponerende.

Artikkeltags