Romantisk, sterkt og trivielt

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

«Julia og Leon» er forfatteren Majken van Brugges andre bok, og en frittstående fortsettelse av debutromanen «Månefjellet».

DEL

I følge intervjuer med forfatteren ligger historien tett opp til hennes egen biografi.
Det er en meget sterk historie som blir fortalt, i et enkelt og nakent språk.
 
Når man i tillegg vet at det er forfatterens eget brudebilde som brukes på forsiden, kan man ikke unngå å bli grepet.
Mitt hovedproblem er romanens komposisjon: Det jeg oppfatter som historiens kjerne er konsentrert om de siste førti sidene. Og før jeg kommer dit, har jeg innimellom problemer med å skjønne hvorfor jeg skal lese denne boken.

Majken van Bruggen har en knapp, distansert og lite utbroderende stil. Teksten er så å si blottet for detaljer og nesten resyméaktig. Historien hun forteller er for så vidt banal, fram til den nevnte slutten.
 
Unge, sårbare Julia reiser alene ut i verden, skjør og skadeskutt kommer hun til Amsterdam hvor hun treffer den mye eldre Leon, videre til Barcelona hvor hun får seg jobb på kafé, før hun reiser tilbake til Leon i Amsterdam.

Denne delen av historien er forutsigbar, og jeg synes det er kjedelig å lese om hvordan Julia stadig må reddes, trøstes, beskyttes eller bæres omkring. Likevel sniker historien seg gradvis innpå leseren, og forfatteren lykkes tidvis i å skape noe nært, nakent og vakkert.

Det er noe nærmest 80-tallsaktig romantisk over flere av scenene, som paret som danser på frokostrestauranten klokka syv om morgenen. Klisjé kanskje, men jeg kjøper den.

De stadige henvisningene til filmen «Wild at Heart» gjør at man aner uro, og den siste delen av boken er sterk og gripende. Dessverre blir denne delen litt for kort, og resten av boken litt for triviell.

Artikkeltags