Tatt på kornet

"Tre florentinarar"

"Tre florentinarar"

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

«Haram er en alvorsmann, det setter jeg pris på – i ei tid som ofte velger vekk det alvorlige til fordel for det overflatiske. Men noen mørkemann er Haram slett ikke.

DEL

Lokale nyheter

Han skriver med glimt i øyet, og med gnist i sin penn». «Han er en usedvanlig skarp observatør og analytiker, og kan være herlig nådeløs når han gyver løs på vårt tids primitive materialisme». Slik beskriver Jon Michelet forfatteren Arnfinn Haram i bokens forord.

Haram er tidligere prost i Den norske kirke og i dag katolsk prest og dominikanerbror, for tiden prior i St. Dominikus kloster i Oslo. Han er en skattet prest, samtalepartner, foredragsholder, blogger og spaltist, blant annet i Klassekampen.

Bokens 55 essay og artikler viser Harams enestående evne som essayist og kultur-, litteraturog samfunnskritiker. Han har en vid horisont, og ser bakover, utover og fremover.

Haram er ikke bare kunnskapsrik, men har også et trygt og velbegrunnet ståsted. Samtidig er det umulig å sette pateren i bås. Han er ikke redd for å ta opp aktuelle tema og slår like gjerne til høyre som til venstre.

Vi koster på oss et eksempel: «Statskyrkja er så glad i å danse på den offentlige parketten – gamal vane er vond å vende – at ho let seg by opp av nærast kven som helst. Sosialdemokratiet, kulturradikalarane og statskyrkja møtest i en felles nostalgi etter den store einskapskulturen. Dei byttest om å vere nyttige idiotar for kvarandre, men nyttigast og mest idiotisk er utan tvil statskyrkja». (side 58)

Selv om Haram er skarp, har han alltid et siktemål. Å gi kontakt med røttene, for å vise veien videre. Eller for å si det på en annen måte: Å avkle oss de tynnslitte og fillette klær, for å gi oss noen bedre og mer holdbare.

Forfatteren makter å formidle dype og frigjørende perspektiv i en smittende glede over det gode, vakre og sanne i livet – med en sterk formidlingsevne på et nydelig nynorsk.
I og med at boken er en samling artikler og essay fra en rekke publikasjoner, er det naturlig nok noe overlapping i tema. På enkelte punkter er det også fullt mulig å stille ham spørsmål og uttrykke uenighet. Men det gjør ikke boken mindre verdifull. Vi venter bare på neste bok.

Artikkeltags