Og det er ikke noen tvil. Mjønes innfrir det som er av forventninger. «Orkanger» handler om Børge og Terje – mobber og mobbeoffer.
Vi følger dem gjennom livet, fra barndom til alderdom. Mjønes har bygd opp romanen gjennom å vise tankene til de to hovedpersonene.
Hvordan tenker mobberen, og hva er mobbeofferets tanker? Til tider blir det sterkt å lese Terjes tanker.
Da Terjes katt blir brutalt drept, velger familien å flytte fra Orkanger. Etter 25 år kommer han tilbake, og denne gang er det han som får overtaket på sin tidligere mobber.
Om han rent moralsk handler riktig kan det stilles spørsmålstegn ved, men hevn setter ofte moralen til side.
At mobbing preger mennesker, både som mobber og offer er det liten tvil på. Mjønes klarer å sette ord på hvordan man kan preges og gir leseren et troverdig bilde på hvordan et helt liv kan formes via handlinger i barndommen.
Mjønes har en fortellerstil som er billedsterk, og formulerer seg på en måte som gir leseren en uvanlig nærhet. Han er sikker i sitt språk, og der andre bruker mange ord går Mjønes rett på sak.
På mange måter tvinges man til å tenke, fundere på moralske handlinger og spørsmål.
Nei, det er bare å håpe at Mjønes holder tempoet oppe og gir oss flere gleder fremover.
Vi følger dem gjennom livet, fra barndom til alderdom. Mjønes har bygd opp romanen gjennom å vise tankene til de to hovedpersonene.
Hvordan tenker mobberen, og hva er mobbeofferets tanker? Til tider blir det sterkt å lese Terjes tanker.
Da Terjes katt blir brutalt drept, velger familien å flytte fra Orkanger. Etter 25 år kommer han tilbake, og denne gang er det han som får overtaket på sin tidligere mobber.
Om han rent moralsk handler riktig kan det stilles spørsmålstegn ved, men hevn setter ofte moralen til side.
At mobbing preger mennesker, både som mobber og offer er det liten tvil på. Mjønes klarer å sette ord på hvordan man kan preges og gir leseren et troverdig bilde på hvordan et helt liv kan formes via handlinger i barndommen.
Mjønes har en fortellerstil som er billedsterk, og formulerer seg på en måte som gir leseren en uvanlig nærhet. Han er sikker i sitt språk, og der andre bruker mange ord går Mjønes rett på sak.
På mange måter tvinges man til å tenke, fundere på moralske handlinger og spørsmål.
Nei, det er bare å håpe at Mjønes holder tempoet oppe og gir oss flere gleder fremover.