Ubehagelig og lovende debut

"Anfall"

"Anfall"

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Det er mye som stemmer i Guro Hoftun Gjestads debutroman «Anfall». Men som i alle utroskapshistorier, varer det ikke.

DEL

Lokale nyheter

Hoftun Gjestad har både språk og fortellergrep som skal til for å gjøre denne romanen til en ubehagelig, mørk og urovekkende historie. Men mot slutten virker det som Hoftun Gjestad lar historien rakne litt i takt med at hennes romanfigur, arkitekten Ella, mister grepet på trippelrollen som mor, kone og elskerinne.

Del på Facebook

Men for all del; «Anfall» er en hederlig debut som ikke bare skildrer Ellas sidesprang på jobben, men også gjør noe med deg som leser.
For Ella bærer også på sorgen, savnet og skyldfølelsen etter brorens selvmord i ungdommen. Det er kanskje i skildringene av dette savnet, Hoftun Gjestad er på sitt beste.

Når det gjelder sidespranget til kollega Kristian på arkitektkontoret, faller Hoftun Gjestad derimot for fristelsen til å skildre litt for mange av sms-er og elskovsscener uten at disse drar historien videre.

Og så er det datteren Bess da. Hennes skrantende helse, ligger som en forutsigbar varsel gjennom hele romanen. Alle ser det, leseren også, bortsett fra Ella som er blindet av utroskapshistorien. I takt med at Ella begynner å miste kontrollen over rollene sine, blir det selvsagt klart at Bess er veldig syk.

Utroskapshistorier har ingen helter, kun tapere. Og Ella er ikke fremstilt så vi som lesere skal få sympati for hennes valg og handlinger. Snarere tvert imot. Hun har tilsynelatende alt hun kan drømme om i mannen Filip, datteren Ella og sine trygge foreldre og svigerforeldre. Men nå er hun i ferd med å risikere alt. Hvordan kan det være mulig?

At boka berører så mange store temaer i livet, gjør at dette også er blitt en tankevekkende debut som Hoftun Gjestad kan være fornøyd med, selv om hun godt kunne brukt mer tid på finpusse siste del.

Artikkeltags