Underholdende målkamp

"Når ein først skal skyte nokon"

"Når ein først skal skyte nokon"

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Når innbyggerne i det lille tettstedet Vassbygda ikke engang kan enes om de bor i Vassbygda eller i Vassbygdi sier det seg selv at det blir konflikt.

DEL

Det er med andre ord duket for en heidundrendes bygdefortelling når Arnfinn Kolerud lanserer den første boken i en planlagt trilogi om et persongalleri som har Ivar Aasen som sin øverste beskytter og ledestjerne i kampen for bevaring av nynorsken.

Det som først slår en i Koleruds roman er den absurde humoren. Nesten som en Vestlandets svar på Carl Hiaasen tar han leseren med på de mest utrolige episoder – alt i nynorskens fremme.

Eller hva sies om en hovedperson ved navn Bendik Uføre som selvsagt ikke kan kjøre en vanlig Toyota, men får bilforhandleren til å bytte logoen til Toyoti. Uføre er en frontkjemper i kampen for å bevare nynorsken, og havner stadig i de mest absurde situasjoner.

Som da han tar med to busslater med Vassbygdinger til Lillestrøm for å prøve å døpe om fotballklubben til Veslestraumen!

Men den virkelig store trusselen – i alle fall slik Vassbygdingene ser det – befinner seg i Dyreparken i Kristiansand i form av en bjørnunge med navnet Ivar. Hva om bjørnungen blir like populær som apen Julius, og ingen lenger vil forbinde det tradisjonsrike guttenavnet med Ivar Aasen og i stedet assosiere til en bjørnunge?
 
Bak lukke dører legges det planer i Vassbygda (i) for hva man bør gjøre med bjørnungen, og Kolerud lar «Når ein først skal skyte nokon» ende med en cliffhanger (for øvrig et ord som ville fått Uføre og co. til å gå i fistel) som gjør at man bare kan glede seg til oppfølgeren.

Artikkeltags