Ida Løkås vant Schibsted Forlags manuskonkurranse i år med «Det fine som flyter forbi», og dette er en debut det står respekt av. Sjelden varmer en bok så mye, samtidig som den også setter ting i perspektiv.

Løkås har så absolutt truffet med denne romanen, det er bare så synd at den ikke er på noen hundre sider til....

I Little Venice i London vokser 14 år gamle Jamie opp på feil side av elva. Han går en sommer i møte hvor han ikke helt vet hvordan ting skal bli. Moren har to jobber og treffer stadig feil menn, Charlie er Jamies bestekompis og småkriminell, mens Ariel er jenta Jamie forelsker seg i. Vi følger Jamie gjennom sommerukene og Løkås gir et solid bilde av både Little Venice og ikke minst hvordan en 14-åring kan oppleve livet på både godt og vondt.

Løkås skildrer livet på en fenomenal måte og som leser blir man betatt av handlingen.

Hun har gitt Jamie et språk som sitter som et skudd og i tillegg varter hun opp med lun humor som igjen smitter over på de som sitter med debuten mellom hendene. «Det fine som flyter forbi» er både vakker og trist på én gang. Løkås har lagt listen høyt med denne romanen og hun river på ingen måte. Tvert i mot utfordrer hun forfatterkollegene i forhold til kvalitet, for hun er virkelig en debutant det står respekt av.