Halberg inn i 1814-historien

Ved kongens bord: Forfatter Jonny Halberg med stråhatt og ryggsekk i Konventionsgården tirsdag.Foto: Torgeir Snilsberg

Ved kongens bord: Forfatter Jonny Halberg med stråhatt og ryggsekk i Konventionsgården tirsdag.Foto: Torgeir Snilsberg

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Da Jonny Halberg så at «alle» elsket Edvard Munch i Munch-året, besluttet han å skrive en roman fra Moss i 1814 til 2014-jubileet.

DEL

Litt kynisk å komme med en historisk roman om Christian Frederik og Mossekonventionen i år. Men også ganske naturlig. Jeg har bodd i Moss i en del år, jeg sitter i House of Foundation og skriver og ser opp på Konventionsgården, og jeg sitter på biblioteket og ser på valgurna fra unionsoppløsningen i 1905, sier forfatteren.

Ved å begå en historisk roman – «Nederlaget», som slippes 20. august – tar han et nytt steg i forfatterskapet.

Fattigdom og nød

Halberg har aldri drevet med «rosenrødmaling». Ei heller nå.

– Det var stor forskjell på hvordan overklassens Sophie og David Chrystie levde og hvordan arbeiderne hadde det for 200 år siden. Jeg prøver å skildre nøden blant arbeiderne. For det var nødsår, kornblokade, bybrann, sykdommer og epidemier. Mange døde. Og det var også en krig denne sommeren, som til tider var grotesk, forteller Halberg.

– Boken er et annerledes bidrag til 200-årsjubileet. Et bidrag som vil vare, sier redaktør for romanen, Agnar Lirhus.

– Og boken gir folk en helt annen tilgjengelighet til 1814 enn tette historiske tekster og utstillinger, påpeker forlegger Martin M. Sørhaug i mosseforlaget H//O//F.

Kammertjenerens kvaler

– Romanen blir fortalt av Christian Frederiks kammertjener Ole Pedersen. Det er sterke spenninger mellom ham og kongen. Og dette er jo en roman og skal være allmenngyldig, også utenfor de historiske hendelsene. I «Nederlaget» handler dette ikke minst om menneskers kamp om egen identitet, både kongens og tjenerens, sier forfatteren, som vet at Christian Frederik brøt sammen etter de knallharde forhandlingene i Moss.

Brøt sammen

Halberg brukte over et halvt på research før han i januar satte seg ved tastaturet. Der la han seg på en linje med ord, vendinger, språktone og setningsoppbygning inspirert av 1800-tallet. Likevel forsikrer redaktør Lirhus at teksten skal være lett å forstå.

– Romanens gamle ordtilfang kan være en oppfordring til lesere å oppsøke vår egen historie, sier Halberg, og tilføyer med et smil:

– De som vil vite hva en «tornist» er, men som ikke vil slå opp ordet, kan komme på boklanseringen. For da kommer det én.

Artikkeltags