Gå til sidens hovedinnhold

– Kambo var Norges svar på bilbyen Detroit

Artikkelen er over 12 år gammel

– Kambo Karosserifabrikk er et viktig norsk kulturminne, sier Ivar Stav.

– Kambo Karosserifabrikk er Norges eneste bevarte anlegg som er bygget for bilproduksjon, sier tidligere konservator hos fylkeskonservatoren i Østfold, Ivar Stav. Sammen med Torill Wyller på Østfoldmuseet har han skrevet heftet "Kambo - Norges Detroit", som tar for seg et relativt ukjent stykke industrihistorie: Bil- og karosseriproduksjon på Kambo. Heftet er andre nummer i Østfoldmuseets skriftserie, og fåes på alle museets avdelinger.

Norges Detroit

– Det er en mild overdrivelse å kalle Kambo Norges Detroit, men det er også grunnlag for det. Kamboanlegget er enestående både på grunn av den langvarige produksjonen og den spesielle arkitekturen her, sier Ivar Stav. Moss Avis møter han ved den ærverdige fabrikken som i dag disponeres av Petro Tank AS.
Ivar Stav gikk av som konservator hos fylkeskonservatoren i 2007. Som jurist med hovedfag i kunsthistorie har han blikk for flere sider ved industrivirksomhet. Og interessen for bilindustri har alltid vært der.

Gründertid

– Byggingen av en automobilfabrikk på Kambo var et utslag av en gründertid i industrien under 1. verdenskrig, sier Stav.
Det var godseier og ingeniør Ingar Wankel på Kambo gård som fikk idéen om en automobilfabrikk på Kambo. Virksomheten på fabrikken har pågått kontinuerlig siden oppstarten i 1918. Mange ulike bedrifter har vært involvert, med firmanavn som kan være til forveksling like.
Virksomheten hadde to hovedformål: Bilproduksjon og karosseriproduksjon.

Produksjon

– Slutten av 1930-tallet var fabrikkens storhetstid. Da startet Den Norske Automobilfabrikk import av merkene Chrysler og Plymouth personbiler, og lastebilmerket Fargo. I 1939 ble også tyske Adler-biler produsert her, sier Stav.
Produksjonen bestod av montering, sveising og lakkering av deler som kom i store trekasser fra USA.
– Delene ble sveiset sammen med et sveiseapparat som var så strømkrevende at det fikk lysene til å blafre i Moss, smiler Ivar Stav.

Krigen

Så kom krigen, og fabrikken ble rekvirert av tyskerne, som brukte den til reparasjon av flymotorer.
– Tyskerne malte hele fabrikken i kamuflasjefarger, sier Ivar Stav. Restene av fargene kan fortsatt sees på den minste fabrikkbygningen.
Auto-Karosserifabrikken ble på sin side drevet kontinuerlig fra 1928 til 2000 av tre generasjoner Henning.
– Gustav Henning kom vandrende fra Sverige i 1918 for å søke seg jobb på Mølla. Men på veien kom han fordi Kambo, og der ble han. Han fikk jobb på karosserifabrikken og jobbet seg opp til å bli sjef for Auto-Karosserifabrikken, som familien drev fram til 2000, sier Ivar Stav.

Arkitektur

Kamboanleggets arkitektur er unik og i all hovedsak godt bevart. Bygningene ble tegnet i 1917 og bygget året etter.
– Den tradisjonelle industriarkitekturen i samtiden var som i Møllebyen; nyromansk stil med buede vinduer. På Kambo er stilen mer nyklassisistisk. Men det spesielle er at vi også finner en forløper til funksjonalismen her, med rammeverk i armert betong og store glassvinduer. Dette er sjelden å se så tidlig som i 1918, sier Ivar Stav og tilføyer:
– Det vokste et lite industrisamfunn rundt fabrikken. Det ble oppført arbeiderboliger i Kilsbakken, og beboerne engasjerte seg aktivt for å skape sin egen moro og kultur. De drev blant annet med amatørteater.

Verneverdig

– Da riksantikvaren begynte å interessere seg for bilismens kulturminner, pekte vi hos fylkeskonservatoren straks på at dette måtte være av nasjonal interesse, sier Ivar Stav. Kambo Karosserifabrikk har fått plass i Moss kommunes kulturminneplan. Kommunen ønsker å regulere til bevaring. Eieren på sin side, Kambo Eiendom AS, har kommet med innspill om at de ikke ønsker regulering til bevaring. Ivar Stav ville i prinsippet ønsket seg en fredning av fabrikken.
– Fredning ville gitt et strengere vern av bygningene. Det bør uansett foretas en skikkelig dokumentasjon av hva som finnes her. For dette er et viktig norsk kulturminne, sier Ivar Stav.

Kommentarer til denne saken