Frisk satsing fra nyetablert kor

Oktoberjazz i Moss kirke 23. oktober

Oktoberjazz i Moss kirke 23. oktober Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Det ser ut til å være god motivasjon i Mossekorene for tiden med flere flotte konsert- og samarbeidsprosjekter som utfordrer den tradisjonelle korsjangeren. Dette tror jeg både publikum og koristene selv setter stor pris på, og er avgjørende for miljøets videreutvikling.

DEL

Det var storbesøk i Moss Kirke søndag kveld da verdenspianisten Steve Dobrogosz hadde tatt med seg en klippe komposisjoner til konserten med tittelen ”Oktoberjazz” som rommet både gospeljazz og messe.

Under Dobrogosz førte pianoimprovisasjon var nok assosiasjonene for mange nært knyttet til hans magiske samarbeid med Radka Toneff i platen ”Fairytales”.

Del på Facebook

Med sterkt personlig uttrykk skaper han en varm og luftig lyrisk stemning med fin fremdrift og ro. Meget flott, men mister dessverre sin tidløse karakter da den for fort ramler inn i Gospelgrooven med låten ”Lord I´m Free”. Koret sniker seg frem og entrer scenen på elegant vis. De skal ha ros for fine rammer og regi gjennom hele konserten. Koret synger seg greit gjennom en rekke ikke alt for interessante

Gospeljazzlåter der balansen tidvis er en utfordring mellom kor og komp. Hyggelig er det at Urfremførelsen av ”The Grand Canal” skjer i Moss.
Igjen skal det sies at unison vokalsang ofte klinger bedre en flerstemte partier, og spesielt under acapellaversjonen av ”The heart of the Women” klinger damekoret flott og nyansert. Dobrogosz gjør nye improvisasjoner før pausen uten å treffe like godt denne gangen.

”Mass” (Dobrogosz) utgjør konsertens andre avdeling. Verket for kor, piano og strykekvintett er ment som en messe med sine satser ”Introitus, Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei”. Dette er tidvis meget vakker og sakral musikk.

Her løser harmonikken seg også noe opp og skaper mer interessante holdepunkt, friksjon og utvikling. En liten svakhet er kortheten på noen av satsene som trenger mer tid i sin  naturlige utvikling av sanselig ro. Koret fikser dette materialet på meget imponerende vis.

Trygge i alle partier, både rytmisk, dynamisk, intonasjon og samklang. I denne tryggheten balanserer også det totale lydbildet seg til en stor og tydelig lydopplevelse. Imponerende korsang! Strykerene spiller vakkert i sine mellomspill men sliter litt i intonasjon i samspill med koret.

Steve Dobrogosz sine to roller som komponist og improviserende jazzpianist kommer først til sin fulle rett i verkets avslutningssats ”Agnus Dei”, der han lett og ledig spiller svake fills over et allerede godt og etablerts kompositorisk materiale.

Totalt sett en flott Oktoberjazz med et godt innarbeidet kor.

 

Artikkeltags