Utsøkt korkunst

Årets Sommerfestival ble åpnet på Arena av Det Norske Solistkor med dirigent Grete Pedersen.

Årets Sommerfestival ble åpnet på Arena av Det Norske Solistkor med dirigent Grete Pedersen. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Det Norske Solistkor, under sin dirigent Grete Pedersen, åpnet sist onsdag årets Sommerfestival i Moss, den 5. i rekken, med en a cappella konsert i Arena konsertlokale.

Svært mange var møtt frem for å høre på koret. Skjønt kor. Disse sangerne er sannsynligvis alle sammen vel så mye solister, når de ikke synger i koret, hver og én med en utviklet stemmeprakt som det er få korledere forunt å arbeide med.

Grete Pedersens ry som korleder har gitt henne en solid posisjon

Men Grete Pedersens ry som korleder har gitt henne en solid posisjon, klart plassert blant de fremste kordirigentene i Norge idag. Gjennom arbeidet med Det Norske Solistkor har hun i en årrekke hevet standarden for korkunst her til lands.

To kjennetegn preget konserten sist onsdag: nyere vokalmusikk og folketoneinspirert musikk. Den musikalske åpningsportalen tilhørte sistnevnte sjanger. Fin solistprestasjon av vedkommende som målbar det melodiske i denne åpningssekvensen. Ordføreren åpnet deretter selve festivalen med velvalgte ord. Korets hovedprogram kunne settes igang.

Griegs bearbeidelse av den religiøse folketonen «Hvad est du dog skjøn» åpnet det hele. Umiddelbart blir man slått av sangernes artikulasjonsevne. Den er intet mindre enn formidabel!

Den musikalske arkitekturen blir avtegnet med en sylskarp strek overalt. Samtidig stiller naturligvis hver sanger med betydelige klangressurser, noe som gir dirigenten et vidt fraseringsrom å øse av. Og fraseringsteft mangler det ikke på i dette ensemblet. Stor fraseringskunst preger så å si alt koret leverer denne kvelden. Dirigenten tar seg av og til noen tolkningsmessige friheter i forhold til både oppførelsespraksis og musikalske angivelser.

Men med slike krefter dirigenten her rår over, kan man med hell gjøre det mest

Men med slike krefter dirigenten her rår over, kan man med hell gjøre det meste. At noe av Grieg-stoffet tidvis havner ut i sakte film, får man heller leve med. Tenorene ligger intonasjonsmessig litt lavt i et mindre parti av den første Grieg-salmen. Disse innvendinger til tross: totalinntrykket blir likevel glitrende. «Guds Søn har gjort mig fri» følger deretter i samme lekre tapning.

Så var det Londons lyder, musikalsk tegnet av italieneren Luciano Berio, som skulle virkeliggjøres. Et lekent stykke korteater, som tar ut en del musikalsk individualitet blant koristene.

Her er det enkeltstående musikalske hendelser, slik de tilfeldigvis kan oppstå i et gaterom, som råder grunnen. Et fascinerende og billedskapende stykke musikk som setter en på sporet av en annen italiener, nemlig Fellini fra filmens verden, mye i kraft av den usammenhengende sammenstillingen av lydlige billedseksekvenser som nærmest glir litt formålsløst over lerretet, slik musikken gjør her.

Dowland-sangen «Come again» dukker også plutselig opp, temmelig ubegrunnet, noe søkt kanskje, mellom et par satser. Litt sanglig artisteri, ispedd humoristiske innslag, inngår også i stoffet. All denne musikalske lekenheten kan likevel ikke forhindre at en iblant kan kjenne på savnet av en sammenbindende musikalsk nerve i stoff og utforming, tilfeldighetsestetikken til tross.

Hvilket hjertevarmt tonespråk, kav ekte, skiftende, lekent og underfundig tvers igjennom

Så får vi servert en virkelig perle av den 80-årige dansken, Per Nørgård, med stykket «Ubrudt forår» fra 2007. Hvilket hjertevarmt tonespråk, kav ekte, skiftende, lekent og underfundig tvers igjennom. Og tilsvarende lekende og levende fremført av koret.

Grieg-salmen «I himmelen», som deretter følger, blir fint fremført, selv om den første solisten intonerer noe lavt.

Forholdningenes mester, Gustav Mahler, får avslutte kvelden med uendelige tråder av pur velklang. Naturen synger hos Mahler, også når man kjenner seg tapt for denne verden, som teksten kretser om i dette stykket. Naturen synger også i Det Norske Solistkor. Vi får bare si: Velkommen tilbake!

Artikkeltags