Krigssår fra Beirut

Krigssår: Mari Meen Halsøy viser utstillingen «Wounds» på House of Foundation.Alle foto: Torgeir Snilsberg

Krigssår: Mari Meen Halsøy viser utstillingen «Wounds» på House of Foundation.Alle foto: Torgeir Snilsberg

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Mari Meen Halsøy vever arbeider som dekker krigens arr i bygninger i Beirut.

DEL

Kvinnen fra Skien er én av bidragsyterne når House og Foundation i Møllebyen i Moss fredag åpner to nye utstillinger.
Halsøy har vært i Beirut, tegnet omriss av krigssår i bygninger, gjort fargeprøver av det som er rundt hullene – og laget vevarbeider som dekker sårene. Nå skal hun vise 30 av vevnadene i Moss.

Mistet moren

Hun stiller også ut et lydarbeid, hvor Nadia Sahab (53) forteller om den dagen i 1976 da Nadia var 15 år og moren ble drept av en snikskytter. Nadia, lillesøsteren og moren skulle ut og kjøpe brød da moren ble truffet av en kule, reiste seg, ble truffet på ny – og aldri reiste seg mer.

Teksten er oversatt til engelsk og kan leses på veggen.


– Jeg fikk ideen til vevnadene i 2008, da jeg var i Libanon på et kunstneropphold. Siden 2010 har dette vært et av hovedprosjektene mine, sier Halsøy.


I utstillingen «Wounds» får vi også se fliser og bygningsstein med kulehull.

– Når vi ser hva kuler gjør med fast materiale, er det voldsomt å tenke på hva de gjør med en menneskekropp, sier kunstneren.


Hun har gjort det til en oppgave å reparere krigsskader på bygninger i den libanesiske hovedstaden med bildevev – og arbeidene hun viser i Moss passer altså både i flate og farge inn i spesifikke sår i Beirut.
Når utstillingen er omme, skal arbeidene tette sine rette hull i Libanon.

Rytmer fra Midtøsten

Litt tilfeldig har også den andre utstilleren som åpner på House of Foundation fredag kunst fra Midtøsten.
I juli i fjor reiste Mari Martens Kristoffersen til Ramallah på Vestbredden. Og der er hun ennå.

– Arbeidene jeg viser i Moss, boken, videoen uten lyd og lydarbeidet, hadde ikke blitt slik det er blitt uten den påvirkningen jeg har fått ved at jeg flyttet hit, sier Martens på Skype til Moss Avis.

– Jeg er opptatt av rytmer. Rytmer i enkeltordene i boken. Rytmer i bildene i videoen. Og rytmer i lydarbeidet, som Erwin Grafe har laget etter min bestilling. Edwin er spansk, spiller cello og har lært stemme- og kroppsbruk på Cuba. Lydarbeidet er hans stemme og hans cellospill, forteller Martens om utstillingen «A hoopoe of words».

Frisk performance

I forbindelse med åpningen inviterer The Hungry Hearts til performancekonsert.
– Høy IQ, store hjerter & parallelle perspektiver på de livene vi alle forsøker å få til. Humor, selvironi og smektende melodier. Love is reason – Life is passion, heter det fra Tonje Gjevjon, Ingeborg Kolle, Line Halvorsen, Ellen Frøysaa, Edith Roth Gjevjon, Henriette Høyskel og Mona Krager.

Artikkeltags