Han har ikke forlatt den egenskapen det er å bevege seg utenfor den samme veien som mange andre romanforfattere beveger seg på.

Denne gangen beveger han seg innom viktige samfunnsspørsmål og plasserer på mange måter leserne på talerstolen, med det mener jeg at han tvinger leserne til å fremme en mening.

Sterk språklig

Jeg var lenge i tvil om hvor jeg skulle havne rent terningsmessig, men etter å ha lest epilogen og latt tankene få sette seg, var jeg ikke lenger i tvil. Lirhus har levert et svært godt stykke arbeid.

Språkmessig er han, som vanlig, svært sterk og det ligger mye tanke og mening bak hvert eneste ord, og man bør ta seg tid til å dvele litt ved setningene man leser.

Lirhus er flink til å bygge solide karakterer uten å bruke for mange ord og man kommer raskt inn i handlingen – til tross for at historien faktisk er bygget opp rundt fire generasjoner.

Moss Avis

Handlingen dreier seg om Martin Hope som er fra Moss, bor i Oslo og arbeider som journalist i Aftenposten. Han får jobb i Moss Avis og bestemmer at han og kvinnen han venter barn med, Marianne, skal flytte tilbake til Moss.
Hopes liv kompliserer seg etter hvert, han er skyld i dette selv – og man får innblikk i hans tanker og ikke minst familiehistorie.

Sentralt i historien står den gamle og den nye Svinesundsbroen, og det er ved åpning av sistnevnte det hele avsluttes, på en måte som tvinger leseren til ettertanke.

Stiller spørsmål

Gjennom Hope, spør Lirhus: «Hvem kan anklage en nordmann for å være norsk?» og «Hvem kan anklage en person for ikke å handle i tråd med rådende kunnskap?» Sett i sammenheng med romanens innhold settes disse spørsmålene i et perspektiv som burde vært opplagt for de aller fleste.

«Historien om oss» er for meg en bok som må leses på nytt, for å fange opp alt som også står skrevet mellom linjene – og det gleder jeg meg til å gjøre......