Magien virket igjen

Sissel Kyrkjebø varmer publikum når sommervær svikter og høsten setter inn. foto patrik eian fjeldstad

Sissel Kyrkjebø varmer publikum når sommervær svikter og høsten setter inn. foto patrik eian fjeldstad

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

konsertanmeldelse

DEL

Dersom hun kommer tilbake enda en gang, så kan mossingene være trygge på en ting: En Sissel-konsert på Røed gård vil aldri bli plaget av regn.
Det ble i som i fjor. Værgudene skjønte at de ikke burde stelle i stand noe tull når en av landets absolutte kulturskatter skulle opptre. Et snaut minutt før hun gikk på, kom de første solstrålene og magien var på plass.

Annet lys

Det føles unødvendig å poengtere at Sissel kan synge. Vi vet det. Selv de mest innbitte anti-bergensere eller svartkledde kvasi-onde kan ikke krangle på den. Det som derimot bør trekkes frem er de friske arrangementene hun og bandet hadde med seg til Røed gård lørdag kveld. At det ble arrangert bluesfestival i sentrum skal ikke brukes som et argument for at det kunne vært flere publikummere på plenen. Fordi, når Sissel med band drar i gang signaturmelodien "Å Vestland Vestland" med distinkte blå undertoner, fiffig bruk av slidegitar og munnspill, ser du gullstrupen i et annet lys. Sissel er mer enn "Kjærlighet" og "Innerst i sjelen", som begge ble møtt med entusiastisk applaus fra publikum. Joda, det norske musikalske landskapet dominerer en konsert av denne typen. Det åpnet med Grieg og "Dovregubbens hall", hadde et sveip innom Ole Bull og endte, passende nok i disse idrettsdager, med OL-temaet "La ilden lyse".
Men, når hun på mesterlig vis takler "Bilder fra en utstilling" av Mussorgsky, for deretter å gi seg i kast med Puccinis mafiahit "O mio babbino caro" blir det gjeve stunder for folk flest. Som ett av ekstranumrene ble vi også servert en nydelig versjon av Albinonis "Adagio". Nydelig, rett og slett.

Variert

Sissels karriere har ført henne innom forskjellige sjangre, attpåtil gothrock og rap, men også filmmusikk. James Cameron lagde i 1997 en film om en båt, hvor Sissel sto for det vokalmessige på soundtracket, bortsett fra ekle "My heart will go on". Titanic-temaet kombinert med "Eg veit i himmerik ei borg"? Ja hvorfor ikke. Det fungerte i alle fall hundre prosent lørdag kveld.
Det første kvarteret av konserten hadde et litt flatt lydbilde, men takk og pris fikk lydmikseren orden på knottene og resten av seansen - og ja det var magisk nok til at karakteristikken kan benyttes - ble riktig så fin. Endelig ble den klokkeklare stemmen fra hovedpersonen fremhevet slik den burde.

Sommervarmt

Sissel selv strålte på scenen og klarte å varme småfrosne sjeler som hadde gamblet på at magien skulle slå til to ganger.
- Tusen takk for at dere har vært med på å gjøre dette til en uforglemmelig kveld, kvitret hun fra scenen før ekstranumrene tok til.
Den stående applausen etter at "Herre Gud ditt dyre navn og ære" vitnet om at takknemligheten var mer enn gjengjeldt.

123456

Artikkeltags