Storartet om krig og fred i Moss kirke

Opera i kirken: En storslått forestilling og en viktig historietime, skriver Moss Avis sin anmelder.foto: pål andreassen

Opera i kirken: En storslått forestilling og en viktig historietime, skriver Moss Avis sin anmelder.foto: pål andreassen Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

I 111- års jubileet etter unionsoppløsningen i 1905 loser komponist Kjell Habbestad oss gjennom de vanskelige forhandlingene som fant sted i Karlstad etter Norges vedtak om løsrivelse fra Sverige og folkeavstemningen for/mot unionen samme sommeren 1905. Forestillingen synliggjør intense forhandlinger om vårt lands uavhengighet, og ble - i tillegg til en god opera- også en viktig ‘historietime’.

Allerede ouvertyren med en forsiktig slank og vakker versjon av «Du gamla, du fria» gir bud om hvem som rent faktisk er den dominerende - som skal gi noe fra seg, ja endatil et helt land.

Handlingen i den ca to timer lange operaen utspiller seg mellom de to delegasjonene sittende vis-a-vis hverandre med respektive statsministre i hovedrollene: svenske Christian Lundeberg, spilt av baryton Olle Holmgren, og norske Christian Michelsen, spilt av baryton Eirik Krokjord. De blir godt sekundert av utvalgte statsråder og spesielt utvalgte øvrighetspersoner. En sekretær for hver delegasjon skal vise seg å være viktige for sammenhengen i handlingen og stemningen i operaen.

I ‘Folkomröstingsarien’ hører vi allerede om ‘det norske våpen’ - en folkeavstemning godkjent av Sveriges riksdag. Forhandlingene om løsrivelse skulle politisk sett knyttes til grensefestningene, samespørsmålet, transittrafikken og de felles vassdragene. Habbestads musikk er tonal og velklingende. Sentralt (for publikum) blir nasjonalsangene, med ganske freidige utadvendte versjoner av den svenske, mens «Ja, vi elsker», delvis blir forsiktige eksperimenter og akkopagnement til den nervøse og steile innstilling før vi endelig får en ‘basunversjon’ som varsler håp. «Ach Värmland du sköna» åpner 2.akt.

Arier og resitativer glir over i hverandre godt akkopagnert av det lille håndlpukkede orkestret -kun 10 medvirkende-som spiller nesten uavbrutt, ofte dempet og i dypt leie.

Opera i Moss kirke

«Karlstad 1905 - et blad i civilisationens historie»

Av: Kjell Habbestad

Regi: Arild Helleland

Dirigent: Gunvald Ottesen

Solo resistativer blir etterfulgt av ensembler på begge sider av bordet som slagordaktige, men viktige oppsummeringer som ‘si vis pacem, para bellum’ (vil man ha fred, må man forberede seg på krig), ‘Folk mot Folk’ og ‘Fjeld mot Feld’). Stormaktenes (viktige) råd og innblanding kommer frem i ‘nøytral Zone-arien’ Og helt slutt et nydelig repetert tutti-ensemble: ‘Quod bonum faustum felixque sit’ (måtte det bli til lykke og hell). O, hvilke mannskorklanger i Moss kirkes ‘nye’ akustikk! Heller ikke å forglemme at pianissimo (pp)-partiene nådde til bakerste benk.

Sekretærenes rolle for delegasjonene (tenorene Tage Tølle og Jon Hartug) ble operaens viktige «klovner» og humorister med morsomt samspill og dans hvor de hele tiden kommenterer og karakteriserer. Arild Hellelands regi er gjennomført og trygg, Her blomstrer den.

Hovedrolleinnehaverne i Michelsen og Lundebergs skikkelse må nevnes som bærebjelkene i Operaens handlingsforløp. Baryton Eirik Krokjord (Michelsen) ble sanglig sett min helt med en utmerket frasering, god egalitet og uklanderlig diksjon slik som bl.a. i ‘festningsarien’. Svenskfødte Olle Holmgren står frem med en stor og fassettert lys barytonstemme. Hans overbevisende nervøse skuespill i rollen som midler hvor han går inn i Lundebergs dilemmaer rundt svensk ære, presset av bl.a. (den onde) statsråd Hammarskjöld godt spilt av bassolist Eirik Roland Jensen, sitter lenge i oss pulikummere. Som den første til å gratulere Michelsen etter forhandlingsresultatet, ble Edvard Grieg med i operaens avslutning med tematikk fra Strykekvartetten og Holberg-suiten.

Artikkeltags